HR-1993-2582-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-12-21 |
| Publisert: | HR-1993-02582s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-02582S , jnr 1290/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Bugge, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, Veitrafikkloven (1965) §31, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, §22, §24, Straffeprosessloven (1981) §100, §350, §99 |
Hardanger forhørsrett avsa 26 oktober 1993 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av straffeloven §257, veitrafikkloven §31, første - tredje ledd, jfr. §22 første ledd, samt veitrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, 1. pkt. til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder samt en bot stor kr 1500,- kronerettusenfemhundre 00/100 -, subsidiært til fengsel i 10 - ti - dager. Straffeloven §62 og §63 annet ledd er anvendt.
2. A, født xx.xx.1956, dømmes til å betale Grand Kolonial i Odda kr 2917,- kronertotusennihundreogsytten 00/100 -. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til dommen.
Domfelte har anket over straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken bør tas til følge, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 3.
Utvalget vil først peke på at det foreligger en saksbehandlingsfeil idet det skulle vært oppnevnt forsvarer for domfelte etter straffeprosessloven §100, jf §99. Saksbehandlingsfeilen er ikke påberopt av domfelte, og utvalget mener det må legges til grunn at den ikke har hatt betydning for domsresultatet.
For så vidt angår straffutmålingen, bemerkes:
Domfelte er kjent skyldig i ett simpelt tyveri og ett tilfelle av promillekjøring uten førerkort. Etter forholdene må det være promillekjøringen som bør tillegges størst vekt ved straffutmålingen idet domfelte er straffedømt syv ganger tidligere for tilsvarende forhold. Gjentatt promillekjøring under slike omstendigheter tilsier i alminnelighet en lengre fengselsstraff. I den foreliggende sak må det imidlertid få betydning at forholdet som promillekjøring betraktet, er mindre graverende. Ifølge blodprøve tatt ca en time etter kjøringen hadde domfelte en alkoholkonsentrasjon på 0,74 0/100. Domfelte har opplyst at han ville flytte bilen. Han hadde kjørt ca 50 meter da politiet grep inn.
Utvalget mener videre at det må tillegges vekt ved straffutmålingen at domfelte har store psykiske problemer.
Domfelte har ifølge strafferegisteret en resttid på 92 dager etter soning av Stavanger forhørsretts dom av 28 januar 1993. Soningen ble avsluttet 26 juni 1993.
Forhørsrettens dom inneholder ingen vurdering av om det burde vært fastsatt en fellesstraff som omfattet resttiden, jf straffeloven §54 nr 3 og fengselsloven §41. Da de to saker til dels gjelder tilsvarende forhold, mener utvalget at det bør fastsettes en fellesstraff. Fengselsstraffen kan da passende settes til 5 måneder. Man finner ikke grunn til å endre den bot som forhørsretten har fastsatt.
Slutning:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fengselsstraffen settes til 5 - fem - måneder.
2. Straffen omfatter resttid etter soning av Stavanger forhørsretts dom av 28 januar 1993, jf fengselsloven §41 og straffeloven §54 nr 3.