HR-1993-2611-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-12-22 |
| Publisert: | HR-1993-02611s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1993-02611S , jnr. 1234/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Bugge, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §360, §383, §413 |
Saken gjelder blant annet spørsmål om dommerhabilitet.
I privat straffesak anlagt av A mot B og C, påla Gulating lagmannsrett A å stille sikkerhet for saksomkostninger med kr 50000. A påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som avviste kjæremålet.
A stilte ikke den pålagte sikkerheten innen den av retten fastsatte frist og tilleggsfrist, og 5 oktober 1993 avsa Bergen byrett kjennelse med slik slutning:
"Bergen byretts sak nr. 92-00205 M/01 avvises."
A påkjærte beslutningen til Gulating lagmannsrett som avsa kjennelse 27 oktober 1993 med slik slutning:
"1. Kjæremål i høve orskurd 5. oktober 1993 i Bergen byrett vert vraka.
2. A pliktar innan 2 - to - veker frå orskurden vert tilsagt han å betala til saman kr 1000,- - kronereittusen - til B og C i sakskostnader."
Saksforholdet og partenes tidligere anførsler fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder avgjørelsen i sin helhet. A gjør gjeldende at lagdommer Midttun er inhabil i alle As saker, jf straffeprosessloven §360 første ledd nr 3. Grunnlaget oppgis å være at Midttun tidligere, i egenskap av byrettsdommer, har tatt stilling til vesentlige sider ved den såkalte "D-saken".
Videre hevdes at lagmannsrettens domsgrunner er utilstrekkelige og at alle rettene har tatt feil rettslig utgangspunkt. Riktig utgangspunkt er at sikkerhet for saksomkostninger ikke kan kreves.
Han har nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
I saksomkostninger for Høyesterett dømmes de saksøkte å betale A kr 1000,-."
Førstelagmannen i Gulating ga 26 november 1993 uttalelse med slik slutning:
"Lagdommer Ove Midttun antas å være habil til å handle på vegne av Gulating lagmannsrett i anledning kjæremål av 15. november 1993 til Høyesteretts kjæremålsutvalg i saken A mot B og C.
Denne beslutning har ingen oppsettende virkning."
A har i rett tid påkjært uttalelsen. Han gjør gjeldende at den i realiteten er en formell beslutning. Siden retten ikke har myndighet til dette, må beslutningen oppheves.
Han har nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens beslutning av 26.november 1993 oppheves.
I saksomkostninger for Høyesterett dømmes de siktede til å betale A kr 1000,-. "
B og C har i sitt tilsvar anført at gjenstanden for det siste kjæremålet er en uttalelse gitt av lagmannsretten med hjemmel i straffeprosessloven §383 første ledd, annet punktum, og den kan ikke påkjæres.
De saksøkte har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet avvises
2. Kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger med kr 1000."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet over lagmannsrettens kjennelse er et videre kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset til å gjelde lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling.
A har gjort gjeldende at en av de lagdommerne som har avsagt kjennelsen, lagdommer Midttun, var inhabil.
At lagdommer Midttun tidligere i egenskap av byrettsdommer har behandlet saker i tilknytning til den såkalte "D-saken", som også foreliggende private straffesak har sin bakgrunn i, kan etter utvalgets mening ikke gjøre ham inhabil til å avgjøre kjæremålet over byrettens avvisning av saken på grunn av manglende sikkerhetsstillelse for motpartens saksomkostninger.
Hvorvidt avgjørelse om sikkerhetsstillelse i medhold av straffeprosessloven §413 kan omgjøres, finner utvalget ikke grunn til å gå nærmere inn på. Lagmannsretten har ikke funnet at det er fremkommet noe som eventuelt kunne ha gitt grunnlag for en omgjøring. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det hefter noen feil ved lagmannsrettens lovtolking i denne forbindelse.
Utvalget finner heller ingen feil ved lagmannsrettens saksbehandling, og kjæremålet blir å forkaste.
Utvalget bemerker at det ikke er adgang til å påkjære en uttalelse etter straffeprosessloven §383 første ledd.
Kjæremålet har ikke ført frem, og A pålegges å erstatte motpartene deres saksomkostninger med kr 1000.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B og C 1000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.