HR-1993-2625-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-12-22 |
| Publisert: | HR-1993-02625s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1993-02625S , jnr 1201/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Bugge, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Straffeprosessloven (1981) §171, §184, §388 |
A, født xx.xx.1964, er tiltalt for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §43 annet ledd, jf §22 første ledd.
Ved Fredrikstad forhørsretts kjennelse av 29 mars 1993 ble han i medhold av straffeprosessloven §184, jf §171 første ledd nr 2 varetektsfengslet til 19 april 1993. Fengslingsfristen er senere forlenget, sist ved Fredrikstad forhørsretts kjennelse av 24 november, til 19 januar 1994. Det er opplyst at hovedforhandling i saken er berammet til samme dato.
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, som 2 desember 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har ved forkynnelsen påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er ikke nærmere begrunnet og det er ikke nedlagt formell påstand i dette. Det må imidlertid oppfattes dithen at A begjærer seg løslatt.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål. Utvalgets kompetanse er derfor begrenset til å prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, jf straffeprosessloven §388.
Kjæremålet er ikke nærmere begrunnet. Det er opplyst at det ikke vil bli inngitt støtteskriv fra tiltaltes forsvarer i anledning kjæremålet. Kjæremålet inneholder etter dette ingen anførsler utvalget har kompetanse til å prøve. Det må derfor bli å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.