HR-1993-266-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-05 |
| Publisert: | HR-1993-00266k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1993-00266K , jnr 1993-00127. |
| Parter: | Håkon Henriksen mot Eigersund kommune. |
| Forfatter: | Christiansen, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §33, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Kommunekassereren i Eigersund besluttet 11 desember 1991 påleggstrekk i Håkon Henriksens krav på trygdeytelser i samsvar med skattebetalingsloven §33 nr 1. Henriksen påklaget avgjørelsen til Dalane namsrett som avsa kjennelse 17 februar 1992 med slik slutning:
"Klage fra Håkon Henriksen over Eigersund kommunes vedtak av 11. desember 1991 forkastes."
Henriksen påkjærte namsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som avsa kjennelse 27 mai 1992 med slik slutning:
"Dalane namsretts kjennelse av 17. februar 1992 stadfestes."
Saksforholdet ellers fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser. Henriksen påkjærte i rett tid lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Etter at søknad om fritak for rettsgebyr var avslått av fylkesmannen og senere av Justisdepartementet, og gebyr for behandlingen i Høyesteretts kjæremålsutvalg var innbetalt, oversendte Gulating lagmannsrett saken til Høyesterett 26 mars 1993. I kjæremålet har Henriksen anført feil ved saksbehandlingen og ved tolkingen av skattebetalingsloven §33 nr 8, som sier at kommunen ved påleggstrekk må påse at skattepliktige har tilstrekkelig igjen til nødvendig livsopphold for seg og sin familie. Det anføres at Eigersund kommune ikke tok hensyn til loven krav da den ikke innhentet nye økonomiske opplysninger om kjærende part før påleggstrekket ble fastsatt. Verken Dalane namsrett eller Gulating lagmannsrett har vurdert dette prinsipielle spørsmålet, og har derved anvendt loven feil. Kjæremålsutvalget bes vurdere om ikke §33 nr 8 med forskrifter gjelder for Eigersund kommune, og hva som er "nødvendig livsopphold."
Håkon Henriksen har nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 27. mai 1992 oppheves slik at jeg som klager gis medhold.
2. Eigersund kommune pålegges å tilbakebetale allerede inntrukket beløp med 18 % årlig rente til betaling skjer.
3. Eigersund kommune pålegges å dekke klagers saksomkostninger."
I tilsvaret viser Eigersund kommune til sine tilsvar til namsrett og lagmannsrett og gjør gjeldende at anførslene om saksbehandlingsfeil og feil lovanvendelse er grunnløse. Prinsipalt påstås kjæremålet avvist, subsidiært påstås lagmannsrettens kjennelse stadfestet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål og utvalgets kompetanse er da begrenset etter tvistemålsloven §404 til å prøve om det er begått feil ved saksbehandlingen i lagmannsretten eller om lagmannsretten har tolket en lovforskrift uriktig.
Lagmannsretten har lagt til grunn de opplysninger om inntekter, utgifter og pålagt skattetrekk som av partene var opplyst for namsretten. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har begått noen feil - slik den kjærende part anfører - ved å legge til grunn de nevnte inntekts- og utgiftstall. Heller ikke finner utvalget at lagmannsrettens avgjørelse bygger på en uriktig tolking av de gjeldende bestemmelser i skattebetalingsloven §33 nr 8 med forskrifter. Vedrørende utvalgets kompetanse etter tvistemålsloven §404 nr 3 bemerkes at den er begrenset til å gjelde lagmannsrettens "tolking" av "en lovforskrift". Den konkrete lovanvendelse kan ikke prøves.
Kjæremålet vil etter dette bli å forkaste.
Kjæremålsmotparten har ikke krevd saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.