Hopp til innhold

HR-1993-267-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-05-05
Publisert: HR-1993-00267k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Frostating lagmannsrett LF-??? - Høyesterett HR-1993-00267K , jnr 1993-00148.
Parter: Rudolf Øwre mot Skattefogden i Sør-Trøndelag.
Forfatter: Christiansen, Langvand, Gjølstad
Lovhenvisninger: Merverdiavgiftsloven (1969) §59, Tvistemålsloven (1915) §404


Skattefogden i Sør-Trøndelag besluttet 29 september 1992 påleggstrekk i Rudolf Øwres lønn med hjemmel i merverdiavgiftsloven §59 tredje ledd.

Rudolf Øwre påklaget påleggstrekket til Trondheim namsrett som avsa kjennelse 9 februar 1993 med slik slutning:

"1. Pålegg om trekk i Rudolf Øwres lønn fra elektrofirmaet Vintervoll AS stadfestes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Rudolf Øwre påkjærte namsrettens avgjørelse til Frostating lagmannsrett som avsa kjennelse 12 mars 1993 med slik slutning:

"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."

Saksforholdet ellers fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.

Rudolf Øwre har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anfører at både namsrett og lagmannsrett har hatt ufullstendige opplysninger å bygge på, og redegjør nærmere for sin økonomiske situasjon. Videre gjør han gjeldende at lagmannsretten har anvendt loven feil, da påleggstrekket medfører at han ikke blir sittende igjen med tilstrekkelige midler til livsopphold. Han ber om å bli fritatt for påleggstrekk, eventuelt at trekket nedsettes fra 15 til 5 %.

Rudolf Øwre har nedlagt slik påstand:

"1. Påleggstrekket av 29. september 1992 om 15 % trekk i Rudolf Øwres brutto månedlige inntekt hos Elektrofirmaet Vintervoll A/S, oppheves.

2. Skattefogden i Sør-Trøndelag betaler Rudolf Øwre saksomkostninger med kr 950,- som utgjør gebyr for dette kjæremål."

Skattefogden i Sør-Trøndelag har nedlagt slik påstand:

"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

2. Partene dekker selv sine omkostninger."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse i en kjæremålssak. Kjæremålsutvalget kan da bare prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og nr 3.

Den kjærende part har påberopt nye opplysninger og anført feil ved lagmannsrettens lovanvendelse. Utvalget kan ikke i videre kjæremål ta hensyn til nye opplysninger eller prøve den konkrete rettsanvendelsen.

Kjæremålet blir etter dette å avvise. Skattefogden i SørTrøndelag har ikke påstått saksomkostninger.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet avvises.