HR-1993-290-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-02-03 |
| Publisert: | HR-1993-00290s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 290/1993, jnr. 116/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Dolva, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §388, §171, §184 |
A, født xx.xx.1948, er av Vest-Agder politikammer 11. januar 1993 siktet for overtredelse av straffeloven §162, første, annet og femte ledd.
Ved Mandal forhørsretts kjennelse av 11. januar 1993 ble hun varetektsfengslet for 2 uker i medhold av straffeprosessloven §184 jfr.§171 første ledd nr. 2 og undergitt brev- og besøkskontroll i varetektstiden. Siktede påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett idet det ble anført at fengsling, særlig under henvisning til siktedes helsetilstand, ville være et uforholdsmessig inngrep. Politiet påkjærte kjennelsen for så vidt gjaldt fengslingsfristen idet siktede ble begjært fengslet i 4 uker. Agder lagmannsrett avsa den 14. januar 1993 kjennelse med slik slutning:
" I forhørsrettens kjennelse gjøres den endring at fengslingsfristen settes til 8. februar 1993 kl. 14.00.
For samme tidsrom undergis siktede brev- og besøkskontroll."
Siktede ved sin forsvarer advokat John Parr har i brev til lagmannsretten av 18. januar 1993 påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er begrunnet med siktedes helsetilstand. Det er vist til kjæremålserklæringen til lagmannsretten bl.a. vedlagt pasientjournalen for siktede. Det anføres at siktede i fengslet ikke får tilstrekkelig legetilsyn og de medikamenter hun trenger. Hennes helsetilstand anføres å kunne bli alvorlig forverret dersom fortsatt fengsling opprettholdes.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål hvor kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset som angitt i straffeprosessloven §388.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at kjæremålet gjelder tolkingen av en lovforskrift, jf §388 nr 3. Det anførte synes å gå på den konkrete lovanvendelsen, og den kan kjæremålsutvalget ikke prøve.
Kjæremålet må derfor avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.