HR-1993-297-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-02-03 |
| Publisert: | HR-1993-00297s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 297/1993, jnr. 129/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §96, Domstolloven (1915) §121, §388 |
I brev av 10 januar 1993 til Bergen byrett fremsatte A en begjæring om å kunne opptre uten forsvarer i retten, jf straffeprosessloven §96 fjerde ledd. Hovedforhandlingen i saken skulle starte 1 februar 1993.
Dommer Njål Sæveraas i byretten besluttet 18 januar 1993 ikke å imøtekomme anmodningen. Avgjørelsen ble truffet av dommeren i medhold av domstolloven §121 første ledd da A hadde reist inhabilitetsinnsigelse mot ham. A påkjærte beslutningen til Gulating lagmannsrett fordi han mente at beslutningen var avsagt av en dommer som ikke var habil.
Lagmannsretten avsa 25 januar 1993 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde lovtolkingen. Det anføres blant annet at den oppnevnte forsvarer har bedt om å få fratre fordi A mener han er korrupt. Saken ligger således helt annerledes an enn saken i Rt-1992-541. Det hevdes at tiltalte er i stand til å føre sitt forsvar alene, og konvensjonen av 1950 art 6 nr 3 bokstav c skal sikre den tiltalte rettferdig rettergang. Han kan vanskelig se at tiltalte her kan få en rettferdig rettergang med en saksøkt dommer og aktor, og en forsvarer som ønsker å fratre, og som heller ikke utfører noe forsvar.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand: "A kan opptre uten offentlig forsvarer."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet angis å rette seg mot lagmannsrettens lovtolking, så vidt forstås mot rettens tolking av straffeprosessloven §96 fjerde ledd. Lovtolkingen kan prøves i videre kjæremål, jf straffeprosessloven §388, men utvalget kan ikke se at lagmannsrettens tolking er uriktig. Det vises forøvrig til kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1992-541.
Kjæremålet må forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.