HR-1993-3-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-07 |
| Publisert: | HR-1993-00003s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 3/1993, jnr 1271/1992. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §228, §48, Straffeprosessloven (1981) §350 |
Statsadvokatene i Nordland utferdiget 27 august 1992 tiltale mot A, født xx.xx.1973, for overtredelse av straffeloven §229 første straffalternativ, med følgende gjernings- beskrivelse:
"Natt til lørdag 28. mars 1992, i et mulitært forlegningsbygg i X-dalen på Y, skallet han B i ansiktet slik at han fikk nesebensbrudd med skjevstilling av nesebenet.
" Ved Vesterålen herredsretts dom av 10 november 1992 ble tiltalte frifunnet. Retten fant at han objektivt sett hadde foretatt den handling som var beskrevet i tiltalen, men at han ikke hadde vist forsett med hensyn til skadefølgen. Den fant heller ikke grunnlag for å domfelle ham for legemsfornærmelse etter straffeloven §228, idet den la til grunn at han hadde handlet ut fra den oppfatning at han befant seg i en nødvergesituasjon. Om saksforholdet vises for øvrig til herredsrettens domsgrunner. Statsadvokatene i Nordland har påanket dommen på grunnlag av saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner. Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken må tas til følge og dommen oppheves i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr 1. Herredsretten har lagt til grunn at tiltalte etter å ha blitt lagt i bakken av en annen enn fornærmede, oppfattet en del personer rundt seg som "truende skygger", og at "dette kulminerte i at han skallet en av disse". Den har videre funnet at hans oppfatning av situasjonen gjorde handlingen forsvarlig som en nødvergehandling, selv om oppfatningen ikke samsvarte med de faktiske forhold. Det er imidlertid ikke gitt noen nærmere beskrivelse av hva tiltalte oppfattet at fornærmede foretok seg og av hvordan tiltalte nærmere oppfattet den påståtte trussel. Slik saksforholdet er fremstilt i dommen, var en slik nærmere beskrivelse nødvendig for å gjøre det mulig å prøve om nødvergeregelen i straffeloven §48 er riktig anvendt.
Slutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.