HR-1993-304-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-02-04 |
| Publisert: | HR-1993-00304s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 304/1993, jnr. 61/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Lund, |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §291, Løsgjengerloven (1900) §17, §228, §257, §258, §62, §63 |
Voss herredsrett avsa 30. september 1992 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1969, vert dømt for brot mot straffeloven §229, 1. straffalternativ, straffeloven §229, 2. straffalternativ, straffeloven §228 første ledd, straffeloven §291, straffeloven §258, jfr. §257, og løsgjengerlova §17, jfr. straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd til ei straff av fengsel i 7 - sju- måneder.
Til frådrag i straffa går 2 dagar for uthalde varetekt. A vert frifunnen for hovedtiltalens pkt. II, 6 og del av I,
2. A og ............ vert dømt til innan 2 -to- veker frå forkynning av dommen å betale erstatning til:
1. B med kr 95,-.
2. C med kr 95,-.
3. D med kr 700,-.
4. D med kr 2.200,-."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen. Domfelte har begjært fornyet behandling ved lagmannsrett for så vidt han er domfelt for overtredelser av straffeloven §228, §229 og §291, jf tiltalebeslutningen av 26 mars 1992 post I, II og III, og tilleggstiltalebeslutningen av 4 juni 1992. Videre har han anket over lovanvendelsen, saksbehandlingen og straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at lagmannsrettsbehandling må nektes.
Når det gjelder domfeltes anke finner utvalget likeledes enstemmig - at dommen må oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner for så vidt han er funnet skyldig i to overtredelser av straffeloven §291 jf tiltalebeslutningens post III 1 og 2, men at anken for øvrig må nektes fremmet. Ved tiltalebeslutningens post III 1 har retten lagt følgende til grunn for domfellelsen:
"Dei tiltalte kom saman bort til F, og under basketaket stod A ved sida av G, men på den andre sida av den åpne døra. Retten legg til grunn som prova at frå nå av medverka den eine psykisk til den andre sine handlingar. Langt dei fleste vitna har i forskjellige ordelag gjeve uttrykk for at dei tiltalte var saman om handlingane og at dei var like gode utan at dei kan seie kven som slo kven."
Utvalget kan ikke se at domsgrunnene her eller andre steder inneholder noe som helst om domfeltes medvirkning til skadeverket. Tilsvarende gjelder ved tiltalebeslutningens post III 2 hvor retten har lagt følgende til grunn:
"Kort tid etter var B borte ved bilen til F som stod parkert berre nokre meter frå X Kiosk. Der sparka G etter B og dunka hovudet hans inn i bilen. Han bomma med eit eller fleire spark, og traff i staden bilen til F slik at denne fekk ein bulk i den eine døra. Retten legg til grunn at det må ha vore åpenbart sannsynleg for G at han kunne treffe bilen med sparka og derved skade den. Han handla difor forsettleg. G har seinare erstatta skaden på bilen."
Opphevelsen gjelder forhold av mindre betydning ved straffutmålingen, og utvalget finner at den straff herredsretten har utmålt kan bli stående.
Slutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt gjelder domfellelsen for overtredelser av straffeloven §291.