HR-1993-31-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-18 |
| Publisert: | HR-1993-00031k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-lnr ??? - Høyesterett Lnr 31 K/1993, jnr 6/1993. |
| Parter: | 1) Søland & Sønner Eiendom A/S) 2) Søland & Sønner A/S) (advokat Arild Karlsen) mot Sparebankenes Kredittselskap A/S (advokat Jørn H Hammer). |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §404 |
Sparebankenes Kredittselskap A/S fikk ved Fredrikstad namsretts kjennelse av 16 juni 1992 stadfestet sitt tvangsauksjonsbud på gnr 3, bnr 2, tomt nr 21 og gnr 3, bnr 6, 27 og 65 i Fredrikstad. Kredittselskapet begjærte Søland & Sønner A/S og Søland & Sønner Eiendom A/S utkastet fra eiendommen.
Fredrikstad namsrett avsa 25 september 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæring fra Sparebankenes Kredittselskap A/S om utkastelse av Søland & Sønner A/S og Søland & Sønner Eiendom A/S, tas ikke til følge.
2. Sparebankenes Kredittselskap A/S dømmes til å betale saksomkostninger til Søland & Sønner A/S og Søland & Sønner Eiendom A/S med kr 4.300,- - firetusentrehundrekroner -."
Sparebankenes Kredittselskap A/S påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 23 november 1992 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om utkastelse av Søland & Sønner A/S og Søland & Sønner Eiendom A/S fra tomt nr 21 av gnr 3 bnr 2 og gnr 3 bnr 6, 27 og 65 i Fredrikstad tas til følge.
2. I saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten betaler Søland & Sønner A/S og Søland & Sønner Eiendom A/S en for begge og begge for en 5.000 - femtusen - kroner til Sparebankenes Kredittselskap A/S innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen."
Søland & Sønner A/S og Søland & Sønner Eiendom A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet heter det bl a:
"Kjennelsen påkjæres herved til Høyesterett, idet det gjøres gjeldende at lagmannsretten har foretatt feil rettsanvendelse når den har lagt til grunn at det foreligger en åpenbar uholdbar hjemmel, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. De kjærende parter vil anføre at namsrettens lovforståelse er riktig, herunder peke på at de kjærende parter har reist søksmål for å få prøvet sine rettigheter til eiendommen. De kjærende parter vil henvise til de anførsler som er gjort gjeldende for namsretten og lagmannsretten.
Når det gjelder kjærende part nr 2, Søland & Sønner A/S, skal det, på bakgrunn av lagmannsrettens bemerkninger, presiseres at selskapet subsidiært har pretendert å utlede sin leierett fra kjæremotparten. Selskapet Søland & Sønner A/S ble opprettet i forståelse med kjæremotparten og tiltrådte bruken av eiendommen i henhold til avtale med kjæremotpartens representant Ove Grønbech. Det gjøres i denne sammenheng gjeldende at Ove Grønbech hadde stillingsfullmakt til å foreta utleie av eiendommen.
Søland & Søland A/S har et legitimt krav på å få prøvet denne anførselen. Dersom utkastelse blir gjennomført, vil dette medføre at selskapet mister igangværende kontrakter, og at det således blir uaktuelt å prøve saken for domstolene."
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Begjæring fra Sparebankenes Kredittselskap AS om utkastelse av Søland & Sønner AS og Søland & Sønner Eiendom AS tas ikke til følge.
2. Sparebankenes Kredittselskap AS dømmes til å betale saksomkostninger til Søland & Sønner AS og Søland & Sønner Eiendom AS."
Sparebankenes Kredittselskap A/S har i tilsvar gjordt gjeldende at lagmannsretten har anvendt tvangsfullbyrdelsesloven §234 riktig. Fra tilsvaret hitsettes forøvrig:
"I kjæremålserklæringen hevdes det vedrørende den kjærende part nr. 2 at "...selskapet subsidiært har pretendert å utlede sin leierett fra kjæremålsmotparten". Jeg kan ikke se at dette har vært hevdet tidligere. ......
I den grad anførselen er ny, kan den nå ikke gjøres gjeldende."
Sparebankenes Kredittselskap A/S har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Sparebankenes Kredittselskap AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset, jf tvistemålsloven §404. Utvalget oppfatter kjæremålet dithen at det retter seg mot lagmannsrettens tolking av tvangfullbyrdelsesloven §234. Det som anføres i denne forbindelse under henvisning til anførslene for namsretten og lagmannsretten gjelder imidlertid lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse, og denne kan utvalget ikke prøve. Anførselen om at Søland & Sønner A/S utleder sin leierett fra Sparebankenes Kredittselskap A/S er ny for Høyesteretts kjæremålsutvalg og kan ikke prøves i det videre kjæremål.
Kjæremålet må forkastes. Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kravet tas til følge. Omkostningene settes til kr 1.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Søland & Sønner A/S og Søland & Sønner Eiendom A/S, en for begge og begge for en, 1.000,- - ettusen - kroner til Sparebankenes Kredittselskap A/S innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.