HR-1993-323-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-27 |
| Publisert: | HR-1993-00323k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-??? Høyesterett HR-1993-00323K , jnr 1993-00149. |
| Parter: | Grethe Langeli (advokat Poul Halvor Poulsson). |
| Forfatter: | Christiansen, Halvorsen, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tinglysingsloven (1935) §12, Panteloven (1980) §1-4, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Sorenskriveren i Ytre Follo mottok 28 juni 1991 fra advokat Morten Hurum et skjøte datert 1 mars 1991 fra Skogen borettslag u.a. til Grethe Langeli på gnr 4 bnr 742 og 748 i Nesodden. Skjøtet inneholdt blant annet følgende bestemmelse:
"Ved eventuelt senere salg av leiligheten skal en halvdel av salgsverdien overføres til tidligere eier Tor Hansen - eller etter avtale med ham - fordeles til felles barn."
I oversendelsesbrevet til sorenskriveren fra advokat Hurum - som også omfattet andre dokumenter - var det inntatt følgende avsnitt:
"Skulle en heftelse mot formodning ikke kunne tinglyses ber jeg om at overskjøting heller ikke finner sted."
Skjøtet ble tinglyst 28 juni 1991, uten at nevnte bestemmelse ble anmerket. Dette ble begjært rettet i brev til embetet 8 desember 1992. Begjæringen om retting ble ikke tatt til følge. Tinglysningsdommeren har i brev av 16 desember 1992 begrunnet sitt standpunkt slik:
"Etter tinglysingsloven §12 er det et vilkår for tinglysing at det dreier seg om en rett "som har til gjenstand en fast eiendom". Embetet oppfatter den aktuelle anmerkningen i skjøtet som en personlig forpliktelse for hjemmelshaver Grethe Langeli. En slik forpliktelse kan ikke tinglyses. Anmodningen om retting av grunnboken kan etter dette ikke tas til følge.
Embetet vil for øvrig bemerke at selv om man skulle anse erklæringen for å være en panteheftelse, ville denne ikke kunne tinglyses. Dette følger av vilkåret om angivelse av pantekravet i panteloven §1-4."
Grethe Langeli påkjærte tinglysningsnektelsen til Eidsivating lagmannsrett. Subsidiært krevde hun at skjøtet og senere heftelser på eiendommen ble slettet.
Lagmannsretten avsa 22 mars 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Tinglysningsnektelsen stadfestes.
2. For øvrig avvises kjæremålet.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Punkt 2 i slutningen gjaldt det subsidiære krav. Lagmannsretten bemerket at kravet ikke kunne sees å være avgjort av tinglysningsdommen slik at det ikke forelå noen avgjørelse om dette som kunne være gjenstand for kjæremål.
Grethe Langeli har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg forsåvidt gjelder saksbehandlingen og lovanvendelsen. Det er vist til kjærende parts kjæremål til Eidsivating lagmannsrett hvor det ble anført at anmerkningen i skjøtet vedrørende fordeling av fremtidig salgssum kan og skal tinglyses, subsidiært at det forbehold som oversendelsesbrevet til sorenskriverembetet inneholdt blir respektert og tinglysningen reversert.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Saken gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål i en tinglysningssak. Utvalgets kompetanse ved et slikt videre kjæremål er begrenset til prøving av lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3.
Kjæremålet er angitt å gjelde lovanvendelse og saksbehandling under påberopelse av de samme grunnlag som i kjæremålserklæring av 20 januar 1993 til Eidsivating lagmannsrett. Kjæremålet til lagmannsretten gjaldt tinglysningsdommerens konkrete lovanvendelse og saksbehandling. Dette kan utvalget som følge av den begrensede kompetanse ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet avvises.