HR-1993-390-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-24 |
| Publisert: | HR-1993-00390k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1992-00336 - Høyesterett HR-1993-00390K , jnr 114/1993 |
| Parter: | Y (advokat Ragnhild Øverland) mot X (advokat Håkon Helle). |
| Forfatter: | Røstad, Holmøy, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, §181 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse i sak om samværsrett.
Z byrett avsa 17 desember 1991 dom som foruten å fastslå at X skal ha den daglige omsorg for sønnene S1, født xx.xx.1979 og S2 født xx.xx.1984, detaljert fastsatte samværsrett for far. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.
Byrettens dom forsåvidt angår fars samværsrett, ble på ett punkt påanket av X til Æ lagmannsrett som 16 februar 1993 avsa dom med slik slutning:
"1. I Z byretts dom av 17. desember 1991 gjøres den endring i domsslutningens pkt. 2 at S2 skal ha helgesamvær med sin far tredje hver helg i stedet for annen hver helg. Samværene skal koordineres med de helgesamvær som broren S1 skal ha med sin far i henhold til byrettens dom.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Y til X kr 19.800,- - kronernittentusenåttehundre -. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen."
Om saksforholdet vises til de nevnte dommer. Lagmannsretten har gitt denne begrunnelsen for omkostningsavgjørelsen:
"Anken har etter dette ført frem. Ankemotparten må erstatte den ankende parts utgifter til sakens behandling for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd, jfr. §180 annet ledd. Advokat Helle har levert omkostningsoppgave pålydende kr 26.800,- hvorav salær med kr 25.000,-.
Da saken for lagmannsretten har stått i vesentlig samme stilling som for byretten, saksforberedelsen har vært beskjeden og hovedforhandlingen avsluttet andre dag kl. 1030, finner lagmannsretten at salæret passende kan settes til kr 18.000,- jfr. tvistemålsloven §176 første ledd."
Y har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til tvistemålsloven §181 annet ledd. Det gjøres gjeldende at omkostningsavgjørelsen er i strid med loven fordi tvistemålsloven §172 annet ledd ikke er vurdert av lagmannsretten. Saken har åpenbart vært tvilsom.
Den kjærende part nedla påstand for byretten i samsvar med de sakkyndiges forslag til konklusjon, og byretten avsa dom i samsvar med dette. X tapte således, men ble ikke ilagt saksomkostninger. Hun anket til lagmannsretten. Den kjærende part har hatt store omkostninger både for by- og lagmannsrett idet han begjærte oppnevnt to sakkyndige som måtte reise fra Z til Ø for å få gjennomført sitt oppdrag idet kjæremotparten flyttet til Ø under byrettsbehandlingen.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Æ lagmannsretts slutning pkt. 2 i sak 92-0036 oppheves.
2. Kjæremotpart tilpliktes å betale kjærende part omkostningene i forbindelse med kjæremålet kr 1.500,-."
X påstår lagmannsrettens omkostningsavgjørelse stadfestet. Det er i kjæremålstilsvaret vist til at hvorvidt avgjørelsen i denne saken bød på tvil, må være et bevisspørsmål, og Høyesteretts kjæremålsutvalg er bundet av den underordnede retts bevisbedømmelse. Lagmannsretten har ikke uttalt at den har vært i tvil og har således ikke funnet grunn til å drøfte tvistemålsloven §172 annet ledd. Lagmannsrettens vurdering i så måte kan ikke prøves av Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
2. Y betaler sakens omkostninger i anledning kjæremålet til X med kr 1.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan kjæremålsutvalget bare prøve om lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven. Utvalget kan herunder også prøve saksbehandlingen når det gjelder omkostningsavgjørelsen.
Lagmannsretten har avgjort omkostningsspørsmålet i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd, jf §180 annet ledd. Utvalget er etter loven avskåret fra å prøve om saken i realiteten var så tvilsom at unntaksregelen i paragrafens annet ledd kunne få anvendelse. Utvalget finner at det heller ikke er noen saksbehandlingsfeil at lagmannsrettens domsgrunner ikke inneholder en vurdering av dette spørsmål, selv om saken etter sin karakter nok kunne tilsagt at det ble gjort noen bemerkninger om det.
Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse blir etter dette å stadfeste. Kjæremålsmotparten må tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Saksomkostninger tilkjennes med 1.500 kroner i samsvar med påstanden.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Y til X 1.500 - femtenhundre - kroner innen 2 - to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.