HR-1993-397-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-25 |
| Publisert: | HR-1993-00397k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1992-03039 K - Høyesterett HR-1993-00397K , jnr 172/1993. |
| Parter: | Hansine Spro mot Hans Jacob Spro (advokat Øystein Darre). |
| Forfatter: | Røstad, Holmøy, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Tinglysingsloven (1935) §12, §13 |
Den 1 oktober 1992 fremsatte Hansine Spro en begjæring til Fredrikstad byrett om tinglysing av rettsforlik av 30 mars 1982 på eiendommen gnr 112 bnr 111 i Onsøy. Det ble hevdet at forliket skulle innebære at eiendomsretten til en halvdel av eiendommen ville bli overskjøtet til henne. Hjemmelshaver til eiendommen, Hans Jacob Spro, motsatte seg tinglysning av rettsforliket.
Den 17 november 1992 ble rettsforliket nektet tinglyst av byretten. Hansine Spro påkjærte tinglysningsnektelsen til Eidsivating lagmannsrett som 26 februar 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens tinglysningsnektelse av 17. november 1992 stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Hansine Spro har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som følge av feilaktig saksbehandling og feilaktig rettsanvendelse. Hun anfører: Det er ikke gitt noen begrunnelse hva angår hennes anførsler og bevis noe som må føre til at kjennelsen oppheves. Tilnærmet meningsløs er lagmannsrettens lovanvendelse vedrørende tinglysningsnektelsen. Man later som om hun etter inngåelse av rettsforlik frivillig har overdradd eiendommen til Hans Jacob Spro, hvilket er påvist som fullstendig absurd. Dommerkolleger i høyere instans har kun hatt til hensikt å dekke over den uredelighet som byretten forestår i sakens anledning.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt: Kjæremålserklæringen henvises til behandling.
Subsidiært: lagmannsrettens kjennelse oppheves som følge av saksbehandlingsfeil og hjemvises til ny behandling.
2. Kjæremålsmotparten Hans Jacob Spro betaler sakens omkostninger."
Hans Jacob Spro har anført at lagmannsrettens kjennelse er riktig og at den bygger på riktig bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Det bestrides at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 26. februar 1993 stadfestes.
2. Hans Jacob Spro tilkjennes saksomkostninger med kr 1.850,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som i denne sak bare kan prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling jf tvistemålsloven §404, skal bemerke:
Lagmannsretten har lagt til grunn at det ved rettsforliket ikke er fastslått at Hansine Spro er eier av eiendommen og at vilkårene for tinglysning av forliket etter tinglysningsloven §12 og §13, fjerde ledd derfor ikke er til stede. Dette er ikke uttrykk for en uriktig lovtolkning. Den konkrete vurdering kan utvalget ikke prøve. Lagmannsrettens kjennelsesgrunner er forøvrig noe uklare idet skjøtet av 14 oktober 1982 er trukket inn i begrunnelsen. Dette beror imidlertid på en misforståelse som åpenbart har vært uten betydning for avgjørelsens innhold.
Kjæremålet har ikke ført frem. Kjæremålsmotparten har krevet saksomkostninger med kr 1.850. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Hansine Spro til Hans Jacob Spro 1.850 - ettusenåttehundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.