HR-1993-407-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-07-01 |
| Publisert: | HR-1993-00407k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00149 K - Høyesterett HR-1993-00407K , jnr 170/1993. |
| Parter: | Advokat Carl Hermansen |
| Forfatter: | Røstad, Holmøy, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Rettshjelpsloven (1980) §28a, §18 |
Saken gjelder kjæremål over fastsettelse av salær til prosessfullmektig, jf rettshjelploven §28a.
I arbeidsrettssak med Janne Line Kristiansen som saksøker og Maja's Salong v/Maja Moi som saksøkt avsa Kristiansand byrett den 12 februar 1993 dom med slik slutning:
"1. Maja's Salong v/Maja Moi frifinnes for krav om gjeninntreden i stillingen.
2. Maja's Salong v/Maja Moi betaler innen 2 - to - uker lønn til Janne Kristiansen med differansen mellom kr 15.000 - kronerfemtentusen 00/100 - og utbetalte sykepenger i perioden 21. oktober 1992 til 12. februar 1993, samt 18% - atten prosent - morarente av differansen fra 15. desember 1992 og til betaling skjer.
3. Maja's Salong v/Maja Moi betaler innen 2 - to - uker erstatning som oppreisning til Janne Kristiansen med kr 50.000 - kronerfemtitusen 00/100 -.
4. Maja's Salong v/Maja Moi betaler innen 2 - to - uker saksomkostninger til Janne Kristiansen eller det offentlige med kr 16.582,50 - kronersekstentusenfemhundreogåttito 50/100 -."
Janne Line Kristiansen var for byretten innvilget fri sakførsel i medhold av rettshjelploven §18 nr 4, og advokat Carl Hermansen var oppnevnt som prosessfullmektig for henne. Advokat Hermansen innleverte salæroppgave til byretten på tilsammen kr 26.007, hvorav kr 22.522 var salærkrav og kr 3.485 var utlegg. Retten nedsatte advokatens salær til kr 16.087,50 og advokatens utlegg til kr 495, tilsammen kr 16.582,50.
Advokat Hermansen påkjærte salærfastsettelsen til Agder lagmannsrett som den 7 april 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens salærfastsettelse stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Saksforholdet, byrettens bemerkninger til kjæremålet, den kjærende parts kommentarer til disse og hans tidligere anførsler fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Advokat Hermansen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse og under henvisning til tvistemålsloven §404 nr 3 gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse beror på feil lovanvendelse.
Den kjærende part har i hovedsak anført:
Det var en feil at det ved salærfastsettelsen ble tatt hensyn til at det tidligere i saken var godtgjort 15 timers fritt rettsråd. Dette arbeid omfattet ikke noen del av arbeidet med selve rettssaken.
Det var en feil at byretten reduserte timetallet fra 45,5 timer til 32,5 timer uten å innhente noen spesifikasjon på det oppgitte tidsforbruk. Byretten har dermed ikke hatt det faktiske grunnlag for å vurdere omkostningsspørsmålet riktig. Den kjærende parts spesifiserte timeliste viser et tidsforbruk på 75 timer i forbindelse med rettssaken. Byretten ville neppe ha redusert tidsforbruket til 32,5 time, hvis timelisten var blitt innhentet før salærfastsettelsen.
Det skjønn som byretten og lagmannsretten har utvist i saken er urimelig, vilkårlig og uforsvarlig. Det vises til at motpartens prosessfullmektig har beregnet seg et bruttosalær på kr 29000, og at det er alminnelig kjent at saksøkeren ofte har vesentlig mere arbeid enn saksøkte i rettssaker.
Advokat Hermansen har nedlagt slik påstand:
"I. Prinsipalt:
Pkt. 4 i Kristiansand byretts dom av 12 februar 1993 endres slik at Janne Line Kristiansen tilkjennes saksomkostninger med ialt kr 26.007,- hos Maja's Salong v/Maja Moi, evt. det offentlige.
II. Subsidiært:
Agder lagmannsretts kjennelse av 7. april 1993 i kjæremålssak nr. 93-149A oppheves, og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
III. I begge tilfeller:
Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger hos Maja's Salong v/Maja Moi - eventuelt det offentlige - for såvel Agder lagmannsrett som Høyesteretts Kjæremålsutvalg, fastsatt ved rettens skjønn."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot kjennelse som lagmannsretten har truffet etter kjæremål. Ved et slikt videre kjæremål har utvalget etter loven begrenset kompetanse, jf rettshjelploven §28a sammenholdt med tvistemålsloven §404.
I kjæremålet gjøres gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse beror på feil lovanvendelse. Etter tvistemålsloven §404 nr 3 er utvalgets kompetanse begrenset til å gjelde feil tolking av lovforskrift. Utvalget er således etter loven avskåret fra å prøve bevisbedømmelsen og den konkrete lovanvendelse - de sider ved avgjørelsen som kjæremålet egentlig retter seg mot.
Utvalget kan ikke se at det hefter noen feil ved lagmannsrettens tolking av bestemmelsen om tilkjennelse av godtgjøring til prosessfullmektig.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.