Hopp til innhold

HR-1993-411-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-07-01
Publisert: HR-1993-00411k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating lagmannsrett LE-??? - Høyesterett HR-1993-00411K , jnr 208/1993.
Parter: Egil Borse mot Andre E Gagnon Stephansen.
Forfatter: Røstad, Hellesylt, Dolva
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §404


Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse der utlegg i innestående på bankkonti ble stadfestet.

Etter begjæring av 15 juni 1992 fra Andre E Gagnon Stephansen avholdt namsmannen i Oslo utleggsforretning 24 juni 1992. Tvangsgrunnlaget var saksomkostningsansvar ilagt i rettsavgjørelser, med manglende oppfyllelse. Utlegg ble tatt i innestående på to konti som Egil Borse hadde ved DnB's filial på Billingstadsletta i Asker. Egil Borse klaget til namsretten og Oslo namsrett avsa 26 november 1992 kjennelse med slik slutning:

"Klage fra Egil Borse i sak nr. T92-13408 tas ikke til følge."

Egil Borse påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett.

Namsmannen i Oslo tilskrev DnB' s filial på Billingstadsletta 4 januar 1993. Det ble her bekreftet at utlegget kunne oppheves for den ene av de to kontiene i banken som hadde innestående ca kr 7.700, mens utlegget i den andre kontoen ble opprettholdt for et beløp tilsvarende kravet slik det var spesifisert i utleggsforretningen, med omkostninger.

Lagmannsretten avsa 26 mars 1993 kjennelse med slik slutning:

"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."

Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.

Egil Borse har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Kjæremålet og et senere prosesskriv berører en rekke forhold og tidligere saker.

I kjæremålserklæringen er det nedlagt slik påstand:

"1. Saken hører hjemme i Trondheim der den er avvist og avvises også nå.

2. Det er ikke grunnlag for å sperre Egil Borses konti, også da dommeren selv har trukket dette kravet, og da er enten Stephansen eller Staten erstatningsansvarlige (eller begge). Namsretten selv skylder på at de sperret kontiene uten beskjed, og dermed ikke selv ante noe, men da burde kontien åpnet når beskjed kom dagen etter, ikke etter 8 måneder.

3. Kontien frigies selv for kr 11.000 da dette alikevel var avsatt på egen konto med beskjed til alle, mens dette kravet var behandlet (beskjed er heller ikke bestridd).

4. Det er idag intet mellomværende mellom Egil Borse og familien Stephansen på noe punkt. (eventuelt kun kr 11.000, som Egil idag ikke eier da de er sperret (og dermed betalt).

5. Andree Stephansen kan ikke reise sak i Oslo, når samme krav er behandlet i Trondheim og er under behandling i Asker og Bærum med kjæremål/anke. Beløpets størrelse, og tidligere betaling, som er prikkfri, tross at Egil Borse, mente at kravet var betalt, står overhode ikke i samsvar med de skader Andree Stephansen påfører Egil og de problemer som rettssystemet får.

Slike hatkampanjer som hun bedriver hører ikke hjemme i norsk rettssystem. Egil kan overhode ikke belastes og er helt uskyldig idag ødelagt.

6. Den dommen dette kravet hevdes å komme fra er under all omstendighet under omgjøring. Det er da latterlig og onsinnet med denne saken som her behandles.

7. Egil Borse tilkjennes saksomkostninger for samtlige rettsinstanser."

Andre E Gagnon Stephansen har anført at Egil Borse i kjæremålet fremsetter en rekke usammenhengende påstander som ikke har noe med den egentlige saken å gjøre, nemlig utleggsforretning avholdt av namsmannen i Oslo 24 juni 1992 og kjennelse i Oslo namsrett av 26 november 1992.

Den påstand som er nedlagt i 7 punkter hevdes ikke å være relevant i forhold til den egentlige saken.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Egil Borses anke avvises. Utleggsforretning av 24. juni 92 opprettholdes.

2. Begjæring om anvisning til innkreving av 2. august 1992 taes til følge og kr 11.405,- anvises til utbetaling.

3. Saksomkostninger på kr 3.000,- tilkjennes Andre Stephansen."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Det foreligger et videre kjæremål over en kjennelse av lagmannsretten, og Høyesteretts kjæremålsutvalg har da begrenset kompetanse som angitt i tvistemålsloven §404. Utvalget kan imidlertid prøve om det er feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking, se paragrafens nr 2 og 3.

Den kjærende parts anførsler gjelder for en stor del forhold som ikke har med den foreliggende sak å gjøre. Kjæremålet kan ikke ses å konkretisere forhold som ligger innenfor kjæremålsutvalgets kompetanse.

Kjæremålet må derfor avvises.

Kjæremålsmotparten har for utvalget nedlagt påstand om at kravet anvises til innkreving. Slik begjæring skal framsettes for namsmannen.

Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Hun har gitt et kort tilsvar. Utvalget antar at hun ikke har hatt utgifter i kjæremålssaken som kan kreves erstattet, og saksomkostninger tilkjennes ikke.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet avvises.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.