HR-1993-414-K - Rt-1993-847
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-07-01 |
| Publisert: | HR-1993-00414-K - Rt-1993-847 (308-93) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Kjæremålsfrist, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1991-00243 - Høyesterett HR-1993-00414 K, jnr 186/1993. |
| Parter: | Astrid Vikanes (advokat Bjørn Haukland) mot Leif Nærem (advokat Anders Rekve). |
| Forfatter: | Holmøy, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §146, Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, §181, §392, §403 |
Den 21 desember 1990 ble Astrid Vikanes og Leif Nærems fellesbo sluttet og utloddet av Dalane skifterett. Leif Nærem påanket utlodningen til Gulating lagmannsrett som 17 mars 1993 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Dalane skifteretts kjennelse av 21. desember 1990 med utlodning i Astrid Vikanes og Leif Nærems fellesbo oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Astrid Vikanes til Leif Nærem kr 35.283,- - kronertrettifemtusentohundreogåttitre -. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen."
Det nærmere saksforhold framgår av lagmannsrettens dom.
Astrid Vikanes har påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at kjæremålet er postlagt 6 april 1993, og at det således er rettidig. Det er anført at tvistemålsloven §174 første ledd må få anvendelse slik at hver av partene dekker sine egne omkostninger. Hun har ikke hatt noen muligheter til å påvirke skifterettens boutlodning, og de feil som der er gjort, har ene og alene skifteretten ansvaret for. Detaljene i Leif Nærems regnskapsmessige innvendinger mot boutlodning og grunnlaget for boutlodningen, har forøvrig ikke blitt nærmere avklart før under lagmannsrettens hovedforhandling, og hun har derfor ikke hatt rimelige muligheter til å forholde seg til disse under den skriftlige saksforberedelse. Forøvrig har ingen av partene fått fullt ut medhold under lagmannsrettens ankebehandling, jf de påstander som partene har lagt ned for lagmannsretten. Det vises også til at den kjærende part nedla subsidiær påstand for lagmannsretten om opphevelse og hjemvisning av skifterettens avgjørelse. Subsidiært anføres at deling av saksomkostninger i alle fall bør skje i medhold av tvistemålsloven §172 annet ledd.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts omkostningsavgjørelse oppheves.
2. Hver av partene dekker sine egne saksomkostninger i ankesak for Gulating lagmannsrett.
3. Leif Nærem tilpliktes å betale kjæremålets kostnader."
Leif Nærem har anført at kjæremålet er innstemplet i lagmannsretten først den 15 april 1993, og at det synes åpenbart at kjæremålet er for sent uttatt. Kjæremålet skal i så tilfelle avvises. Subsidiært er det anført at det ikke hefter feil verken ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen ved lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt. Kjæremålet avvises.
Subsidiært. Kjæremålet forkastes.
I begge tilfeller tilpliktes Astrid Vikanes å betale saksomkostninger til Leif Nærem."
Den kjærende part har sendt tre supplerende prosesskrift vedrørende spørsmålet om kjæremålet er framsatt i tide, og kjæremålsmotparten ett.
Høyesteretts kjæremålsutvalg må først ta standpunkt til om kjæremålet er framsatt i tide.
Den kjærende parts prosessfullmektig vedtok forkynnelse av lagmannsrettens dom 24 mars 1993, og opplyser at kjæremålserklæringen som er datert 6 april - tirsdag påskeuka - ble postlagt samme dag ca kl 15.30.
Utvalget viser til at det ikke er framkommet nærmere opplysninger om hvorfor kjæremålet først er innstemplet i lagmannsretten 15 april - tordag etter påske. Konvolutten er ikke i behold. Den mest nærliggende forklaring er vel sen postgang i forbindelse med påsken, men det foreligger ikke noe konkret om dette.
Under henvisning til dette finner kjæremålsutvalget å måtte legge den kjærende parts opplysninger til grunn. Kjæremålet må således anses erklært rettidig.
Kjæremålet retter seg mot omkostningsavgjørelsen i lagmannsrettens dom. Utvalgets kompetanse er da begrenset til å prøve om omkostningsavgjørelsen er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
Lagmannsretten har avgjort omkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 under henvisning til at anken har ført fram. Lagmannsretten uttaler at den ikke har funnet grunnlag for å anvende §172 annet ledd. Omkostningsavgjørelsen er derfor truffet etter paragrafens første ledd som forutsetter at parten har tapt saken fullstendig. For å avgjøre om det er tilfelle må det foretas en vurdering av partens påstander i forhold til domsresultatet, jf Rt-1989-1379. Det er således ikke tilstrekkelig å konstatere at den kjærende part som ankemotpart prinsipalt motsatte seg den ankende parts påstand om opphevelse av skifterettens kjennelse med utlodning, og at lagmannsretten opphevet kjennelsen.
Partene var for lagmannsretten uenige om en rekke forhold og poster i utlodningen. Lagmannsretten har riktignok gitt dom overensstemmende med den ankende parts påstand punkt I første avsnitt om opphevelse, men hans angivelse av de enkelte poster som skulle korrigeres, har ikke alle ført fram eller er holdt åpne av lagmannsretten. Kjæremålsutvalget peker blant annet på gjelden til Rogalandsbanken, påstandens punkt II, som lagmannsretten ikke tar standpunkt til - heller ikke spørsmålet om prosesuell preklusjon, og punktene IV og V som lagmannsretten uttrykkelig uttaler at den ikke tar til følge.
Kjæremålsutvalget finner på denne bakgrunn at det er feil lovanvendelse når lagmannsretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §172, og antar at §174 skulle vært anvendt.
Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse må da oppheves og hjemvises til lagmannsretten, tvistemålsloven §403 annet ledd jf §392.
Kjæremålet har ført fram, og den kjærende part har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd. Beløpet settes til kr 2.150, hvorav kr 950 er gebyr.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens dom, domsslutningens punkt 2, oppheves og hjemvises til lagmannsretten.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Leif Nærem til Astrid Vikanes 2.150 - totusenetthundreogfemti - kroner inne 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.