HR-1993-434-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-07-08 |
| Publisert: | HR-1993-00434k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1993-00165 K - Høyesterett HR-1993-00434K , jnr 247/1993. |
| Parter: | Per Leif Brennås mot Aud Fredagsvik, Helge Fredagsvik, Arne J Eggen, Marit Storliløkken (advokat John Jentoft Sørensen v/ advokatfullmektig Elin Synøve Wold). |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404 |
I sak mellom Aud og Helge Fredagsvik og Arne J Eggen og Marit Storliløkken og Per Leif Brennås for Trondheim byrett ble det 28 august 1991 inngått rettsforlik som i punkt 1 har følgende ordlyd:
"1. Per Leif Brennås oppfører garasje i tilknytning til sin eiendom. Fra garasjens yttervegg mot dobbelgarasje skal det være en avstand på 1,5 meter."
Per Leif Brennås fremsatte 25 november 1992 begjæring om fjerning av dobbeltgarasje tilhørende Aud og Helge Fredagsvik og Arne J Eggen og Marit Storliløkken, samt dagmulkt inntil rivning fant sted. Begjæringen var begrunnet med at dobbeltgarasjen var oppført noe nærmere enn det som var fastlagt i rettsforliket.
Trondheim namsrett avsa 10 februar 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Helge og Aud Fredagsvik og Arne J. Eggen og Marit Storliløkken frifinnes.
2. I erstatning for saksomkostninger betaler Per Leif Brennås til Helge og Aud Fredagsvik og Arne J. Eggen og Marit Storliløkken kr 2.500,- totusenfemhundre -. Beløpet forfaller til betaling 2 - to - uker etter forkynnelsen av kjennelsen."
Per Leif Brennås påkjærte namsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 26 april 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om tvangsfullbyrdelse tas ikke til følge.
2. Namsrettens kjennelse - slutningens pkt 2 - stadfestes.
3. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse betaler Per Leif Brennås saksomkostninger for lagmannsretten til Helge og Aud Fredagsvik samt Arne J. Eggen og Marit Storliløkken v/adv.flm. Elin Synøve Wold med kr 800,- - åttehundrede - kroner."
Saksforholdet for øvrig fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Per Leif Brennås har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er i kjæremålet anført at lagmannsrettens kjennelse er beheftet med saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten skrev til partene 15 april, og gav frist til 23 april 1993 med å innkomme med eventuelle ytterligere bemerkninger. Kjærende part skrev til lagmannsretten den 20 april og ba om tid til å ta kontakt med en advokat, siden det fremkom i brevet fra lagmannsretten at rettsforliket ikke var tilstrekkelig tvangsgrunnlag. Lagmannsretten traff sin kjennelse den 26 april, før kjærende part fikk anledning til å ta kontakt med advokat og uten at henvendelsen var besvart. Det anføres videre at det foreliggende rettsforlik har samme rettskraft som en dom og at det kan tvangsfullbyrdes. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 26 april 1993 oppheves.
2. Påstanden som Per Leif Brennås har nedlagt i sitt kjæremål til Frostating lagmannsrett tas til følge."
Aud og Helge Fredagsvik og Arne J Eggen og Marit Storliløkken har anført at det foreliggende rettsforlik er å betrakte som en fastsettelsesdom og at det følgelig ikke kan tvangsgjennomføres. Kjæremotpartene har begjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse endret, idet det hevdes at tilkjent beløp er for lite. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet avvises.
2. Per Leif Brennås dømmes til å erstatte Aud og Helge Fredagsvik, Arne J. Eggen og Marit Storliløkken salær for Trondheim namsrett med kr 2.500,-, for Frostating lagmannsrett med kr 1500,- og for Høyesteretts Kjæremålsutvalg med kr 1.000,-, tilsammen kr 5.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §404.
Lagmannsretten har lagt til grunn at forliket ikke er tvangsgrunnlag for den kjærende parts krav om at dobbeltgarasjen skal rives eller flyttes. Tolkingen av forliket kan utvalget ikke prøve. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten bygger på uriktig tolking av noen lovbestemmelse.
Lagmannsretten var ikke forpliktet til å utsette sakens avgjørelse i påvente av at den kjærende part kunne imøtegå det som var fremkommet i tilsvaret til lagmannsretten, og eventuelt kunne rådføre seg med advokat. Noen saksbehandlingsfeil foreligger derfor ikke.
Kjæremålet må etter dette forkastes og kjæremotpartene må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Beløpet settes til 1.000 kroner.
Lagmannsretten har lagt til grunn at meget av det som kjæremotpartene hadde anført under saksforberedelsen for lagmannsretten ikke var nødvendig, og reduserte saksomkostningsbeløpet til 800 kroner. Utvalget er enig i denne avgjørelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Per Leif Brennås til Helge og Aud Fredagsvik og til Arne J Eggen og Marit Storliløkken, tilsammen 1.000 - tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.