HR-1993-451-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1993-02-25
Publisert:	HR-1993-00451s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr 451/1993, jnr 179/1993.
Parter:
Forfatter:	Skåre, Backer, Gussgard
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §67, §80, Straffeprosessloven (1981) §388, §403

Ved stevning av 30 oktober 1992 til Alstahaug herredsrett reiste A privat straffesak mot B. Det ble lagt ned påstand om mortifikasjon og erstatning. Saken dreide seg om mortifikasjon av beskyldninger om ordrenekt og tjenesteforsømmelse i forbindelse med syketransport i 1988.

Herredsretten, som kom til at søksmålsfristen var oversittet, avsa 16 november 1992 kjennelse med slik slutning:

"Sak nr. 536/92 M for Alstahaug herredsrett avvises."

A påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 18 desember 1992 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har blant annet anført at foreldelsesfristen i straffeloven §67 må gjelde. Strafferammen for falsk anklage til offentlig myndighet er 8 år, og dermed er foreldelsesfristen 10 år. Han mener at sorenskriveren var ugild. Han ber om at kjæremålet ikke avgjøres før han har fått advokatbistand.

Det er ikke lagt ned påstand i kjæremålserklæringen.

B er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf straffeprosessloven §388 nr 2 og 3.

Lagmannsretten har - på samme måte som herredsretten - lagt til grunn at søksmålsfristen er oversittet og har tiltrådt den begrunnelse som herredsretten har gitt. Herredsretten har vist til straffeloven §80 første ledd sammenholdt med straffeprosessloven §403 første ledd. Kjæremålsuvalget er enig i at herredsretten har tolket bestemmelsene riktig. Kjæremålet må derfor forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.