HR-1993-454-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-02-25 |
| Publisert: | HR-1993-00454s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 454/1993, jnr. 155/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Backer, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §255, §256, §63, §64, Straffeprosessloven (1981) §394, §396, Straffeprosesslov ikrafttredelseslov (1985) |
Gulating lagmannsrett avsa 18. desember 1969 dom med slik domsslutning:
"A dømmes til straff for 8 forbrytelser mot straffeloven §256 jfr. §255, og 2 forbrytelser mot straffeloven §255. Som straff for disse forbrytelser og de forbrytelser og forseelser som han ble straffedømt for ved Bergen byretts dom av 18. juni 1969 fastsettes, under henvisning til straffeloven §64 første ledd og §63 annet ledd, en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder.
Han fradømmes for alltid retten til å drive advokatvirksomhet. I erstatning til B dømmes han til å betale kr 48.000,- - førtiåtte tusen kroner - innen 2 - to - uker fra idag. Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige for byretten og lagmannsretten med kr 20.000,- - tjue tusen kroner-."
A påanket lagmannsrettens dom for så vidt angikk saksbehandlingen og lovanvendelsen, subsidiært straffutmålingen, og videre den idømte erstatning og saksomkostningene.
Høyesterett avsa 6. mai 1970 dom med slik domsslutning:
"I lagmannsrettens dom gjøres den endring:
Fengselsstraffen settes til 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.
For øvrig forkastes anken."
A har ved brev av 12. september 1992 begjært Høyesteretts dom gjenopptatt. Hans synspunkter er supplert ved prosesskrift av 20. januar 1993.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Gjenopptakelsesbegjæringen behandles etter reglene i straffeprosessloven av 1981, jfr. ikrafttredelsesloven av 14. juni 1985 nr. 71 §2 tredje ledd. Den foreliggende kjennelse avsies med hjemmel i straffeprosessloven §396 annet ledd, jfr. §394 annet ledd.
Det er i gjenopptakelsesbegjæringen og i det senere prosesskrift ikke sagt noe om med hjemmel i hvilke bestemmelser gjenopptakelse begjæres.
I gjenopptakelsesbegjæringen refereres det til en uttalelse i en høyesterettskjennelse inntatt i Rt-1913-258, og som hevdes å gi uttrykk for et annet rettslig synspunkt enn det som fremkommer i Høyesteretts dom av 6. mai 1970.
En eventuell motstrid mellom en høyesterettsdom og en tidligere høyesterettsavgjørelse kan ikke medføre gjenopptakelse.
I prosesskriftet av 20. januar 1993 påberopes tre angivelige feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Bare den ene av disse, som gjelder "loddtrekning av lagrette", synes å ha tilknytning til saksbehandlingsfeil som ble behandlet i Høyesteretts dom av 1970. De andre feilene kan da ikke brukes som gjenopptakelsesgrunn overfor høyesterettsdommen. Når det gjelder feil ved loddtrekningen av lagrettemedlemmer, kan man ikke se at det er anført noe vesentlig nytt i forhold til det som var påberopt for Høyesterett i 1970.
De påberopte opplysninger er således åpenbart uten betydning for spørsmålet om gjenopptakelse, og gjenopptakelsesbegjæringen blir å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Gjenopptakelsesbegjæringen forkastes.