HR-1993-46-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-21 |
| Publisert: | HR-1993-00046k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 46 K/1993, jnr 484/1992. |
| Parter: | Isak Hansen mot Sparebanken Nord-Norge (advokat Per S Johannessen). |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §180, §405 |
Ved begjæring av 15 februar 1991 til Tana og Varanger herredsrett har Isak Hansen begjært gjenopptatt herredsrettens dom av 23 mars 1988, domsslutningens pkt 2, som har slik domsslutning:
"2. Øst-Finnmark Sparebank har rett til å flytte det bygg banken har oppført på eiendommen gnr. 9 bnr. 114 i Karasjok." Herredsretten kom til at Isak Hansen ikke hadde ervervet eiendomsrett til bankbygget som var oppført på hans eiendom etter lov om hendelege eigedomstilhøve §8 slik han hadde påstått, idet bankbygget kunne fjernes fra eiendommen uten for stor skade og kostnad. I begjæringen la Isak Hansen ned påstand om at han vederlagsfritt var eier av bankbygget. Gjenopptakelsesbegjæringen støttet seg på nye opplysninger om at herredsrettens uttalelse om at også Isak Hansen kunne bebreides for de uklarheter som oppstod i forbindelse med festekontrakten, ikke var riktige.
De nye opplys- ningene går ut på at Staten v/Justisdepartementet har stadfestet at det var anvendt korrekturlakk på grunnboksbladet for gnr 9 bnr 114 i Karasjok. Som grunnlag for gjenopptakelse ble det vist til tvistemålsloven §407 nr 1, 3 og 6. Herredsretten - ved settedommer - avsa 16 september 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. Isak Hansen bærer sine egne omkostninger."
Isak Hansen påkjærte herredsretten kjennelse til Hålogaland lagmannsrett.
Lagmannsretten, som kom til at begjæringen ikke kunne avvises, avsa 11 november 1991 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om gjenopptakelse forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Isak Hansen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen 3.000,- - tretusen - kroner til Sparebanken Nord-Norge."
Det nærmere saksforhold framgår av lagmannsrettens kjennelse.
Isak Hansen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hans hovedsynspunkt er at begjæringen retter seg mot en bærende begrunnelse for herredsrettens dom som er det som er uttalt om at han kan bebreides for de uklarheter som oppstod i forbindelse med festekontrakten. Etter hans oppfatning er det i forbindelse med tinglysningen begått fundamentale rettergangsfeil/straffbare forhold av sorenskriveren som pådømte saken.
Det er ikke lagt ned påstand i kjæremålserklæringen.
Sparebanken Nord-Norge har i tilsvaret anført at det i kjæremålet ikke er bragt inn momenter som tilsier at saken kan undergis en annen vurdering enn lagmannsretten.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Isak Hansen dømmes til å betale sakens omkostninger med kr 2.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålsutvalget har full kompetanse ved behandlingen av kjæremålet.
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens bevisbedømmelse, rettsanvendelse og saksbehandling. Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet ikke kan føre fram.
Som understreket av lagmannsretten i kjennelsen la herredssretten i den dom som nå kreves gjenopptatt, til grunn at bankbygningen er oppført på Isak Hansens eiendom. Det ble videre lagt til grunn at spørsmålet om bankens rett til å flytte bygningen måtte avgjøres etter bestemmelsene i lov om hendelege eigedomshøve 10 april 1969 nr 17 §8 første punktum, hvoretter det er avgjørende om utskilling kan skje "utan for stor skade og kostnad". Dersom vilkårene for utskilling ikke er oppfylt, vil eiendomsretten tilfalle den som eier grunnen.
I forhold til denne bestemmelsen vil de forhold som den kjærende part anfører til støtte for gjenopptakelsesbegjæringen enten ikke ha betydning eller bare ha perifer betydning for avgjørelsen. Utvalget nevner at herredsrettens bemerkninger om at Isak Hansen kan bebreides for de uklarheter som oppstod, som påpekt av lagmannsretten synes å gå på forhold mellom partene uten tilknytning til tinglysningsspørsmålene.
Kjæremålsutvalget er på denne bakgrunn enig med lagmannsretten i at vilkårene for gjenopptakelse etter tvistemålsloven §407 nr 1, 3 og 6 åpenbart ikke er til stede.
I gjenopptakelsesbegjæringen 15 februar 1991 påberopes imidlertid også tvistemålsloven §405 som grunnlag for gjenopptakelse - inhabilitet hos den dommer som pådømte saken. Denne anførselen må anses opprettholdt, selv om det ved den senere behandling av saken særlig er forholdet til §407 som er nevnt. Lagmannsretten har ikke behandlet forholdet til §405. Kjæremålsutvalget går ikke inn på spørsmålet om dommeren var inhabil på grunn av hans egen eller embetets tidligere behandling av tinglysningsspørsmålene. Vilkåret for at dette skulle kunne begrunne gjenopptakelse er etter §405 at "det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for avgjørelsen." Under henvisning til avgjørelsestemaet i saken finner kjæremålsutvalget at dette åpenbart ikke er tilfelle.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes.
Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd med kr 2.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Isak Hansen til Sparebanken Nord-Norge 2.000,- - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.