Hopp til innhold

HR-1993-468-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-07-22
Publisert: HR-1993-00468k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Gulating lagmannsrett LG-1993-00342 K - Høyesterett HR-1993-00468K , jnr 262/1993.
Parter: Riverhill AS (Helge Elvebakk) mot Realkreditt AS v/Den norske Bank AS (advokat Edgar Ljone) Riverhill AS - dets konkursbo (advokat Odd Ihle).
Forfatter: Skåre, Backer, Schei
Lovhenvisninger: Konkursloven (1984) §3, §63, Tvistemålsloven (1915) §170, §404, §60, §62, §80


Ved begjæring av 9 desember 1992 til Bergen skifterett begjærte Den Norske Bank AS på vegne av Realkreditt AS konkurs åpnet i boet til Riverhill AS. Begjæringen ble fremsatt under henvisning til konkursloven §63, jf §60, senere endret til §62, jf §60. Grunnlaget for begjæringen var misligholdt pantobligasjon med sikkerhet i saksøktes eiendom gnr 83, bnr 259 i Åsane/Bergen til rest kr 3.400.000,- samt renter pr 9. desember 1992 kr 1.218.439,-, tilsammen kr 4.618.439,-.

I prosesskrift av 8 februar 1993 til Bergen skifterett, før konkursbegjæringen var tatt tilfølge, fremsatte Riverhill AS begjæring om at det ble åpnet gjeldsforhandlinger i selskapet. I brev av 9 februar 1993 ba skifteretten saksøkte innbetale et forskudd på kr 50.000,- til dekning av omkostningene ved gjeldsforhandling. Frist for innbetaling ble satt til neste dag, senere forlenget til 22 februar 1993. Saksøkte ble gjort oppmerksom på virkningen av å ikke innbetale forskuddet, jf konkursloven §3, første og annet ledd, jf tvistemålsloven §170, annet ledd. Saksøkte deponerte i skifteretten en sjekk på kr 50.000,- til dekning av omkostningene, men som det viste seg ikke å være dekning for pr 26 februar 1993.

Skifteretten avsa den 26 februar 1993 kjennelse med slik slutning:

"Boet til Riverhill AS taes under skifterettens behandling som konkursbo."

Kjennelsen ble av Riverhill AS påkjært til Gulating lagmannsrett.

Lagmannsretten avsa den 23 april 1993 kjennelse hvorved kjæremålet ble forkastet.

Det nærmere saksforhold og partenes anførsler for skifteretten og lagmannsretten fremgår av skifterettens og lagmannsrettens kjennelser.

Riverhill AS har rettidig påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at kjæremålet retter seg mot "tolkning av lovforskrifter og saksbehandling."

Det er særlig anført:

Lagmannsretten har tolket konkursloven §3, første ledd feil. Etter bestemmelsen "kan" skifteretten forlange innbetalt forskudd til dekning av omkostninger. Dette betyr ikke, anføres det, at forskudd skal innbetales som vilkår for å åpne gjeldsforhandlinger.

Skifteretten har ved insolvensvurderingen lagt til grunn en takst over gnr 83, bnr 259 i Bergen som, i strid med vanlig praksis, er mer enn 6 måneder gammel. Skifteretten skulle i medhold av konkursloven §80, første ledd ha foretatt en registreringsforretning som grunnlag for verdsettelsen av den faste eiendom. Eiendommens verdi er satt langt under den reelle som hevdes å være minst 3,5 millioner.

Lagmannsretten har foretatt en vurdering av de krav den kjærende part har mot Staten og synes feilaktig å ha lagt til grunn at disse ikke vil føre frem.

Anførslene er supplert ved prosesskrift av 4 juli 1993.

Det er lagt ned slik påstand:

"Lagmannsrettens og skifterettens kjennelser om konkursåpning oppheves, og hjemvises til skifteretten med annmodning med åpning av gjeldsforhandling."

Kjæremotpart nr 1, Realkreditt AS v/Den norske Bank AS, har anført at lagmannsrettens avgjørelse er korrekt og har lagt ned slik påstand:

"1. Gulating lagmannsretts kjennelse dat. 23. april 1993 stadfestes.

2. Realkreditt AS v/Den norske Bank AS tilkjennes saksomkostninger for såvel Gulating lagmannsrett som for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 2.500,-."

Kjæremotpart nr 2, Riverhill AS, dets konkursbo, har ingen merknader til kjæremålet, men henholder seg til det som ble anført i tilsvaret til lagmannsretten.

Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf tvistemålsloven §404. I kjæremålet er angitt at det gjelder lagmannsrettens lovtolking.

Lagmannsretten har vurdert den kjærende parts anførsler vedrørende skifterettens krav om forskudd til dekning av saksomkostninger ved eventuell gjeldsforhandling. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten i denne forbindelse tolker konkursloven §3 uriktig. Den kjærende parts anførsler vedrørende selskapets økonomiske stilling inneholder ikke noe som utvalget kan prøve.

Kjæremålet må etter dette forkastes. Konkursboet har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger. Realkreditt A/S har nedlagt påstand om å få tilkjent 2.500,- kroner i saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett. Det fremgår av lagmannsrettens premisser at den mente å tilkjenne denne part 1.500,- i saksomkostninger for lagmannsretten.

Påstanden tas til følge.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.

I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Helge Elvebakk til Realkreditt A/S 2.500,- - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.