HR-1993-49-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-21 |
| Publisert: | HR-1993-00049k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 49 K/1993, jnr 456/1992. |
| Parter: | Lars Oddvar Løvdahl mot Sparebanken Sør (advokat Jostein Dalane). |
| Forfatter: | Aasland, Dolva, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, §180 |
Ved stevning av 21 mai 1992 til Holt herredsrett reiste Lars Oddvar Løvdahl søksmål mot Sparebanken Sør med slik påstand: "1a. Sparebanken Sør, Risør betaler til Lars Oddvar Løvdahl etter rettens skjønn begrenset oppad med kr 8.917.000,- - kroneråttemillionernihundreogsytten- tusen - for eiendommer og eiendeler solgt, inklusive tap og skade på samme. b. Sparebanken Sør betaler konkursens kostnader samt renter på ubetjent og kjent gjeld fra byggestopp 25/9- 87 til erstatning utbetales. c. Sparebanken Sør sørger for nødvendig finansiering for prosjektet om det tilbakeføres til Lars Oddvar Løvdahl på betingelser prosjektet kan bære.
Det tas forbehold om endringer. Eiendommen gnr. 15 bnr. 8 parsell 22 kommer til fratrekk i punkt 1a hvis erstatning dekkes under punkt 2b.
2a. Viljeserklæringen på kassekredittkontrakt av 20/8- 87 kjennes ugyldig.
b. Eiendommen gnr. 15 bnr. 8 parsell 22 tilbakeføres til Lars Oddvar Løvdahl eller erstattes med sin fulle verdi hvis solgt og hvis ikke dekket under punkt 1a.
Subsidiært:
2c. Viljeserklæringen kjennes ugyldig i den grad den truer Lars Oddvar Løvdahls rett til sin bolig eller erstattes med en sum tilsvarende kostnad for en tilsvarende bolig.
3. Saksomkostninger tilkjennes."
I tilsvaret påstod Sparebanken Sør saken avvist fordi de framsatte krav etter bankens oppfatning var rettskraftig avgjort tidligere. Det ble anført at begge forhold ble behandlet og rettskraftig avgjort ved Agder lagmannsretts dom av 8 mars 1990 mellom de samme parter. Når det gjaldt kravet vedrørende eiendommen gnr 15 bnr 8 parsell nr 22, ble det anført at dette var rettskraftig avgjort ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 14 november 1991.
Ved denne kjennelsen ble lagmannsrettens kjennelse om å avvise Lars Oddvar Løvdahls anke over namsrettens stadfestelse av bankens bud på eiendommen stadfestet.
Herredsretten avsa 24 august 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. Sparebanken Sør tilkjennes saksomkostninger med kr 900,- -kronernihundre 00/100-."
Lars Oddvar Løvdahl påkjærte herredsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett som 21 oktober 1992 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Herredsrettens kjennelse stadfestes. 2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."
Lars Oddvar Løvdahl har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Når det gjelder erstatningskravet må det sies å være et nytt krav som reises. Her har Sparebanken Sør pådratt seg ansvar ved bevisst eller uaktsomt å ha stillet Lars Oddvar Løvdahl i utsikt utbetaling av konverteringslånet som banken hadde formidlet, men som banken da måtte forstå ikke ville bli utbetalt. Det er en ny og annen sak som nå fremmes, og den er ikke som tidligere anført av banken rettskraftig avgjort av domstolene. Når det gjelder tapet er det likheter, men også noen forskjeller. Påstandens punkt 1b og 1c er nye for denne saken.
Når det gjelder tvangsauksjonen, ble det aldri lagt frem noen påstand om at undertegningen skjedde på bristende forutsetning. Saken ble krevet overført til søksmåls former. Når ikke dette ble gjort, fikk han ikke anledning til å framlegge de bevis han hadde, få de vitneavhør han ønsket, eller framsatt den påstand han ville. Anstrengelsene med dette søksmålet har vært å få lagt frem bevismaterialet og få framsatt for retten den påstand stevningen inneholder.
Det er ikke lagt ned påstand i kjæremålserklæringen.
Sparebanken Sør har i tilsvaret anført at lagmannsrettens kjennelse er riktig så vel i resultatet som i hoveddelen av premissene. Det dreier seg om det samme erstatningskrav som ble avgjort av Agder lagmannsrett ved dom av 8 mai 1990. Selv om tapsberegningen er videreført og oppdatert kan det ikke foreligge den minste tvil om at det dreier seg om det samme erstatningskrav. Det er naturligvis heller ikke riktig å hevde at stevningens påstander 1b og 1c er nye.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt.
Lagmannsrettens kjennelse punkt 1 stadfestes.
Subsidiært:
Kjæremålet forkastes.
I begge tilfelle:
Sparebanken Sør tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett med kr 2.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Selv om det her foreligger et videre kjæremål vedrørende avvisningsspørsmålet, har kjæremålsutvalget full kompetanse etter tvistemålsloven §404 nr 1.
Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten og viser til dens begrunnelse.
Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om å bli tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett. Kjæremålsutvalget finner ikke grunn til å endre lagmannsrettens avgjørelse om ikke å tilkjenne saksomkostninger.
For Høyesteretts kjæremålsutvalg tas påstanden til følge etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, og beløpet settes til kroner 1.000,-.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes i sin helhet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler
Lars Oddvar Løvdahl til Sparebanken Sør 1.000,- - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.