HR-1993-496-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-08-26 |
| Publisert: | HR-1993-00496k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1993-00253 K - Høyesterett HR-1993-00496K , jnr 321/1993. |
| Parter: | Sparebanken Sogn og Fjordane (advokat Asgeir Bjørdal) mot Arne Presthus (advokat Terje Herrem). |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, §172, Godtroervervloven (1978) §1, Panteloven (1980) §3-7, §3-9 |
Saken gjelder videre kjæremål over beslutning om tvangssalg av ku og oksekalv. Sparebanken Sogn og Fjordane har en pantobligasjon på kr 1.775.000,- i landbruksløsøre tilhørende Tor Magne Iden. 1 mars 1993 fremmet banken begjæring om tvangssalg av en ku og en kalv som befant seg hos Arne Presthus. Namsmannen i Trondheim tok begjæringen til følge 5 mai 1993, og kua og kalven ble samme dag flyttet fra Presthus sin gård. Presthus påklaget beslutningen til Trondheim namsrett som 14 mai 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsmannens avgjørelse stadfestes.
2. Arne Presthus tilpliktes å betale innklagedes saksomkostninger stort kr 1.500,-. Oppfyllelsesfristen settes til 14 - fjorten - dager regnet fra forkynnelsen av denne kjennelsen."
Arne Presthus påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett som 21 juni 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Tvangssalget nektes fremmet.
2. Namsmannens beslag oppheves.
3. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse betaler Sparebanken Sogn og Fjordane kr 5.425,- - femtusenfirehundreogtjuefem - kroner i saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten til Arne Presthus v/advokat Terje Herrem, Trondheim."
Lagmannsretten la til grunn at det var gjennomført en ordinær livdyrhandel mellom Iden og Presthus og at det ikke var sannsynliggjort at Presthus kjente til eller burde kjent til at det var tatt rettslige skritt til tvangssalg på en slik måte at Iden ikke hadde rett til å forføye over dyrene.
Sparebanken Sogn og Fjordane har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er under henvisning til tvistemålsloven §404 nr 3 anført at kjæremålet gjelder tolking av lovforskrift. Det hevdes at lagmannsretten har tolket lov om godtroerverv av løsøre §1 nr 2 feil, jf panteloven §3-7 tredje ledd og §3-9 femte ledd. Lagmannsretten har slått fast at rykter om økonomiske problemer ikke er tilstrekkelig til å forhindre godtroververv i forbindelse med en ellers ordinær livdyrhandel. Den kjærende part hevder at det må stilles et skjerpet aktsomhetskrav til en kjøper som kjenner til at selgeren har dårlig økonomi. Har en kjøper hørt rykter om tvangsauksjon over de aktuelle salgsobjektene, kan han ikke la være å undersøke disse ryktene og samtidig sies å være i god tro. Til støtte for dette standpunktet vises til Kåre Lilleholt "Godtruververv og kreditorvern" side 143.
Også lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse påkjæres, idet det hevdes at unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd skulle vært anvendt.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsretten si avgjerd vert oppheva.
2. Sparebanken Sogn og Fjordane vert tilkjend sakskostnader for namsmann, namsrett og lagmannsrett med kr 3.000,-.
3. Sparebanken Sogn og Fjordane vert tilkjend sakskostnader med dette kjæremålet med kr 1.000,- ekslusivt rettsgebyr."
Arne Presthus har i kjæremålstilsvaret anført at kjæremålet gjelder et bevisspørsmål som har vært behandlet i namsrett og lagmannsrett, og dette kan ikke prøves av kjæremålsutvalget. Namsretten fant at det her ikke forelå noen ordinær livdyrhandel, mens lagmannsretten kom til motsatt resultat. Det ligger ikke noe lovtolkingsproblem i dette, og kjæremålet påstås derfor avvist. Subsidiært gjøres det gjeldende at bevisvurderingen er riktig.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet avvises.
Subsidiært:
Kjæremålet forkastes.
2. Arne Presthus tilkjennes saksomkostninger med kr 1.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset til å prøve lagmannsrettens lovtolkning og saksbehandling, jf tvistemålsloven §404.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens kjennelse bygger på en uriktig tolkning av lov om godtroerverv av løsøre §1 nr 2, jf panteloven §3-7 (3). Argumentasjonen i kjæremålet retter seg for øvrig i hovedsak mot lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse som utvalget ikke kan prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålsutvalget er enig i lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Kjæremålsmotparten har krevet saksomkostninger for utvalget. Kravet tas til følge med kr 1.500,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Sparebanken Sogn og Fjordane til Arne Presthus 1.500,- - femtenhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.