HR-1993-501-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-08-27 |
| Publisert: | HR-1993-00501k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-00501K , jnr 345/1993. |
| Parter: | Fokus Bank A/S (advokat Kjell Torkildsen) mot Per Kåre Helland (advokat Tom Komnæs, v/advokat Torstein Røed). |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §179, §404 |
Ved brev av 28 april 1992 ble Per Kåre Helland sagt opp fra sin stilling i Bergensavdelingen av Fokus Bank A/S. Denne og andre oppsigelser hadde sitt grunnlag i behov for betydelig nedbeman- ning som følge av økonomisk krise i banken. Sammen med 21 andre oppsagte anla han ved stevning av 30 juni 1992 til Bergen byrett søksmål mot Fokus Bank A/S med påstand om at oppsigelsene skulle kjennes ugyldige. I prosesskrift av 12 februar 1993 begjærte Fokus Bank A/S kjennelse for fratreden, jf arbeidsmiljøloven §61 nr 4. Begjæringen ble senere begrenset til å omfatte seks av de oppsagte, herunder Per Kåre Helland, da det var inngått uten- rettslig forlik for de øvrige.
Byretten avsa 21 april 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. - - - - - - og Per Kåre Helland fratrer sine stillinger under sakens behandling.
2. Omkostningsspørsmålet utstår til avgjørelse i hovedsaken." Kjennelsen ble rettet slik at fratredelsestidspunktet ble satt til fjorten dager fra kjennelsens avsigelse. Per Kåre Helland påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 30 juni 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kravet om stillingsfratreden for Per Kåre Helland tas ikke til følge.
2. Saksomkostningsavgjørelsen både for byrett og lagmannsrett utstår."
Kjennelsen er avsagt med to mot en stemme.
Fokus Bank A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder såvel lovtolkingen som saksbehandlingen. Det er anført at lagmannsrettens flertall har tolket arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd tredje punktum feil. Det er anført at flertallet ved vurderingen av om det er "urimelig" at arbeidsforholdet opprettholdes, ikke har tatt i betraktning sentrale momenter, dels ikke har anvendt og vektlagt flere av momentene på den måte som loven krever. Det er i denne forbindelse regnet opp sju momenter. Feilene ved lovtolkingen har medført at grunnlaget for interesseavveiningen - og dermed utfallet av interesseavveiningen - er blitt feil.
Det er videre anført at flertallets begrunnelse er så uklar og mangelfull, blant annet med hensyn til ovennevnte momenter, at det ikke er mulig å se om vesentlige relevante skjønnsmomenter er tatt i betraktning, eventuelt hvilken vekt de er tillagt ved tolkingen.
Det er i kjæremålserklæringen lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den kjennelse eller dom som avslutter saken."
Per Kåre Helland har anført at lagmannsrettens kjennelse er bygget på såvel riktig saksbehandling som lovtolking. De synspunkter lagmannsretten har bygget på og vektlagt i sin lovtolking synes å være relevante.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den kjennelse eller dom som avslutter saken."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf tvistemålsloven §404.
I kjæremålet er angitt at det gjelder lagmannsrettens tolking av arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd tredje punktum. Det som anføres i denne forbindelse gjelder imidlertid vektleggingen av de momenter som ble anført fra bankens side. Utvalget kan ikke se at det foreligger noen mangler ved det flertallet bygger på som det rettslige utgangspunkt.
Utvalget kan heller ikke se at det foreligger mangler av betydning ved flertallets begrunnelse. Denne må sees i sammenheng med det den samlede lagmannsrett sier om det rettslige utgangspunkt, og denne del av begrunnelsen er det ikke reist innvendinger mot i kjæremålet. Flertallets begrunnelse må også sees i sammenheng med det som sies av mindretallet - det ligger i kjennelsen at flertallet ikke var enig i det som mindretallet la til grunn.
Utvalget finner for øvrig grunn til å peke på at hovedforhandling er berammet til 6 september 1993. Ved eventuell anke vil spørsmålet om fratreden kunne tas opp på nytt, se Rt-1989-s 225.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Spørsmålet om saksomkostninger bør utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
Saksomkostningsavgjørelsen utstår for avgjørelse i den dom eller kjennelse som avslutter saken.