HR-1993-515-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-03 |
| Publisert: | HR-1993-00515k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00358 K - Høyesterett HR-1993-00515K . |
| Parter: | Øyvind Hellerud mot Tønsberg kommune (advokat J. H. Christiansen). |
| Forfatter: | Skåre, Gussgard, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §346, §404, §97 |
I tvistemål reist av Øyvind Hellerud mot Tønsberg kommune, avsa Tønsberg byrett uteblivelsesdom 12 januar 1993. I dommen ble Tønsberg kommune frifunnet og tilkjent saksomkostninger med kroner 12.400,-. I brev til Tønsberg byrett av 26 februar 1993 begjærte Hellerud oppfriskning. Byretten ga Hellerud en frist på 3 uker for enten å godtgjøre at ilagte saksomkostninger var betalt eller å deponere beløpet på rettens kontor, jf tvistemålsloven §346 sammenholdt med §97. Hellerud påkjærte byrettens beslutning om deponering av omkostningsbeløpet i uteblivelsesdommen.
Agder lagmannsrett avsa 19 mai 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Øyvind Hellerud til Tønsberg kommune v/ordføreren kr 1.000,- - ettusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Øyvind Hellerud har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet heter det:
"Saken påkjæres til Høyesterett da jeg aldri har fått fremlagt min dokumentasjon og de viktigste argumenter i saken. Rettsgebyr bes opplyst og satt frist med innbetalingsmåte. Deretter vil jeg innsende kompleterende materiell."
Øyvind Hellerud har ikke nedlagt noen påstand i kjæremålserklæringen, men denne må oppfattes slik at lagmannsrettens kjennelse påstås opphevet.
Tønsberg kommune har gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig både i resultat og begrunnelse.
Tønsberg kommune har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Den kjærende part tilpliktes å betale saksomkostninger for Høyesterett med kr 1.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf tvistemålsloven §404. Utvalget forstår kjæremålet slik at det er lagmannsrettens saksbehandling som angripes.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det hefter noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Kjennelsen ble avsagt 19 mai 1993 på grunnlag av kjæremålserklæringen og det innkomne tilsvar. Lagmannsretten plikter som hovedregel ikke å avvente ytterligere bemerkninger fra partene, eller å gi disse en særskilt frist for bemerkninger. Det var etter utvalgets mening ikke grunn for lagmannsretten til å avvente ytterligere materiale i foreliggende sak. Utvalget bemerker at den begjæring Hellerud fremsatte om forlenget frist, ble fremsatt etter at kjennelsen var avsagt.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremotparten har krevet seg tilkjent saksomkostninger. Kravet tas til følge med 1.000,- kroner.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Øyvind Hellerud til Tønsberg kommune 1.000,- - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.