HR-1993-517-K - Rt-1993-1075
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-03 |
| Publisert: | HR-1993-00517-K - Rt-1993-1075 (391-93) |
| Stikkord: | Familierett, Barnerett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1993-00223 K - Høyesterett HR-1993-00517 K, jnr 340/1993. |
| Parter: | Y (advokat Geir Knutsen) mot X (advokat Steinar Fagerholt). |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41, Tvistemålsloven (1915) §179 |
X reiste sak mot Y den 9 september 1992 med påstand om at hun skulle tilkjennes den daglige omsorgen for barna D og S.
Z herredsrett avsa dom den 17 februar 1993 med slik domsslutning:
"1. D, født xx.xx.1989 og S, født xx.xx.1991, skal bo fast hos X.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Y påanket i rett tid herredsrettens dom og la ned slik påstand:
"1. Y skal ha den daglige omsorgen for D, født xx.xx.1989 og S, født xx.xx.1991.
2. Y tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten." I forbindelse med saksforberedelsen vedrørende ankesaken fattet lagmannsretten den 21 juni 1993 følgende beslutning:
"Saksforberedende dommer har kommet til at oppnevnelse av sakkyndig i medhold av barneloven §41, ikke er nødvendig for rettens avgjørelse. Sakkyndig blir derfor ikke å oppnevne."
Y har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Den kjærende part viser til avgjørelsen i Rt-1984-762 som hevdes å være en nærmest identisk sak og hvor kjæremålsutvalget kom til at alle hensyn talte for at det ble oppnevnt sakkyndige.
For øvrig er det vist til dommen og påpekt at det her er tale om å foreta en forsvarlig vurdering av hvor to små barn skal bo og at dette er et spørsmål hvor retten har behov for sakkyndig veiledning. Endelig er det under henvisning til barneloven §41 anført at loven her i større grad enn i andre saker har gitt uttrykk for at sakkyndighet bør benyttes.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Det oppnevnes sakkyndige.
2. Subsidiært: Lagmannsrettens beslutning om å nekte å oppnevne sakkyndige oppheves.
3. I begge tilfelle: Den kjærende part tilkjennes omkostninger."
X gjør i tilsvar gjeldende at lagmannsretten har lagt til grunn en riktig tolkning av barneloven §41 og at saksbehandlingen har vært i samsvar med loven regler.
Det anføres at lagmannsretten antas å ha avgjort spørsmålet om oppnevning av sakkyndige på grunnlag av en samlet vurdering av om det er nødvendig med sakkyndig i saken. Det vises til at rettens avgjørelse må ses i lys av herredsrettens dom hvor det fremgår at begge parter er enige om at begge foreldre er egnet til å ha den daglige omsorgen for barna, og at den ankende part ikke har anført hvilke konkrete omstendigheter som skulle begrunne behovet for sakkyndig. Det er under henvisning til Rt-1987-703 gjort gjeldende at det må foreligge særlige behov for sakkyndig uttalelser, og at den kjærende part ikke har redegjort for et slikt behov.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
Herredsretten har lagt til grunn at begge foreldre er skikket til å ha omsorgen for barna, og at barna har tilknytning både til morens og farens hjemmemiljø. Avgjørende vekt er lagt på at moren vil ha bedre muligheter enn faren til å ta seg av barna på dagtid. Under ankeforberedelsen er fra farens side anført at faren har mer å tilby barna av stabilitet, trygghet og omsorg.
I anmodningen til lagmannsretten om oppnevnelse av sakkyndige er ikke gitt opplysninger om hva de sakkyndige skal uttale seg om og om hva slags sakkyndighet som ønskes. Heller ikke kjæremålet inneholder noe om dette.
Utvalget slutter seg til den avgjørelse som er tatt av den forberedende dommer i lagmannsretten. Etter det som foreligger om saken og forhold som kan ha betydning for vurderingen, foreligger det ikke problemstillinger som tilsier oppnevnelse av sakkyndige. I kjennelsen Rt-1984-762 er avgjørelsen konkret begrunnet blant annet ved henvisningen til den påståtte nære tilknytning mellom far og barn.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Spørsmålet om saksomkostninger bør utstå til avgjørelse i den dom eller kjennelse som avslutter saken, sml tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår til avgjørelse i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.