HR-1993-535-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-09 |
| Publisert: | HR-1993-00535k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01278 K - Høyesterett HR-1993-00535K , jnr 325/1993. |
| Parter: | Fram Management AS (advokat Ole Chr Wærenskjold) mot 1) Thomas Blystad) 2) Wilhelm P Blystad) (advokat Yngve von Ahnen). |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §17, Tvistemålsloven (1915) §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §2-12 |
Saken gjelder krav om å få kjent et utlegg ugyldig.
På begjæring av Fram Management AS tok namsmannen i Ringerike den 2 mars 1993 utlegg i eiendommen Haukedalen skog, gnr 169 bnr 53 i Ringerike med Wilhelm P Blystad oppført som hjemmelshaver. Grunnlag for kravet mot Wilhelm P Blystad var et eksigibelt gjeldsbrev, og kravet var oppgitt til kr 16.467.686.
Thomas Blystad og Wilhelm P Blystad klaget utleggsforretningen inn for Ringerike namsrett, idet de gjorde gjeldende at Haukedalen skog - som består av flere gnr/bnr - var solgt til Thomas Blystad ved kjøpekontrakt av 25 februar 1987. Ved en feil var gnr 169 bnr 53 ikke tatt med i kjøpekontrakt og skjøte, men det hadde vært en klar forutsetning ved overdragelsen at dette gnr/bnr skulle følge med.
Utlegget ble tinglyst 4 mars 1993, og samme dag ble det også tinglyst skjøte på gnr 169 bnr 53 fra Wilhelm P Blystad til Thomas Blystad.
Ringerike namsrett avsa den 7 april 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Klagen tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger betaler Wilhelm P. Blystad og Thomas Blystad innen 2 - to - uker in solidum kr 3.000,- tretusenkroner - til Fram Management AS."
Thomas Blystad og Wilhelm P Blystad påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som den 1 juli 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Utlegg av 2. mars 1993 i sak T-93-00166 AEHT553 i Haukedalen Skog gnr. 169 bnr. 53 i Ringerike oppheves.
2. I saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett tilpliktes Fram Management AS å betale til Thomas Blystad og Wilhelm P. Blystad i fellesskap 7.850 - syvtusenåttehundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen."
Saksforholdet for øvrig og partenes tidligere anførsler fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Fram Management AS har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og i hovedsak anført:
Det foreligger feil ved tolkning av en lovforskrift når lagmannsretten antar at den avviklingsordning som ble iverksatt for Wilhelm Blystads insolvente bo blir regulert av konkursloven bestemmelser. Realiteten er at lagmannsretten gir konkursloven §17 første ledd tilsvarende anvendelse på en privat gjeldsavvikling. En slik analogisk lovtolkning har ikke støtte i konkursloven, hvor §17 uttrykkelig er knyttet til gjeldsforhandling som er åpnet ved kjennelse av skifteretten. Et utleggsforbud i tilknytning til privat gjeldsforhandling må knyttes til en eller annen disposisjon fra vedkommende kreditors side. Det vises til Huser: Gjeldsforhandling og konkurs, Bind II side 51. Utenom de tilfelle som reguleres av konkursloven taper en kreditor ikke retten til enkeltforfølgning, med mindre han uttrykkelig har gitt avkall på denne retten.
Lagmannsretten har muligens lagt til grunn den rettsoppfatning at samtykke til privat avviklingsording medfører at vedkommende kreditor er avskåret fra enkeltforfølgning. En slik lovtolkning forutsetter en vurdering av hvorvidt kreditor har samtykket til den private avvikling. Den faktiske situasjon er at Fram Management AS anmeldte sitt krav i det administrasjonsbo som øvrige kreditorer etablerte. Fram Management AS nektet å godta det forslag til akkord som ble fremlagt, hvoretter Fram Management AS mottok en (lavere) dividendeutbetaling som ble ensidig fastsatt av boet. Fram Management AS aksepterte ikke forslaget til akkord nettopp for senere å kunne ta dekning for sitt krav i midler som synes å være holdt utenfor avviklingen.
Lagmannsretten har ikke vurdert hvilken betydning disse omstendigheter skal tillegges. Lagmannsretten har heller ikke drøftet hvilket avkall på enkeltforfølgning som Fram Management AS eventuelt skulle ha gitt. Lagmannsrettens kjennelsesgrunner er derfor mangelfulle, og kjennelsen må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil.
Fram Management AS har nedlagt slik påstand:
"1. Utlegg av 2. mars 1993 i sak T-93-00166 AEH T553 i Haukedalen Skog, gnr. 169, bnr 53 i Ringerike stadfestes.
2. Thomas og Wilhelm Blystad dømmes til å betale sakens omkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Thomas Blystad og Wilhelm P Blystad har tatt til motmæle og i hovedsak anført:
Lagmannsrettens avgjørelse bygger ikke på tolkning av noen lovforskrift, men på en konkret rettslig bedømmelse av forutsetningene for den formuesavvikling som fant sted. Det foreligger ikke feil ved saksbehandlingen.
Lagmannsretten har lagt til grunn at gnr 169 bnr 53 ble overdratt av administrasjonsboet sammen med Wilhelm P Blystads øvrige eiendeler, selv om det ved en feil ikke ble tinglyst skjøte. Den kjærende part har følgelig fått utlegg i en eiendom som åpenbart ble medtatt i formuesavviklingen. Administrasjonsboet har mottatt oppgjør fra Thomas Blystad for eiendommen, og den kjærende part har mottatt dividende av salgssummen. Den kjærende part har ikke akseptert et akkordoppgjør, men inndrivelse av det udekkede krav må være begrenset til eiendeler som Wilhelm P Blystad måtte erverve etter at administrasjonsboet avsluttet sin realisasjon. Denne anførsel bygger både på en avtalemessig innfallsvinkel og på analogier fra konkursrettens system.
Lagmannsretten har ikke lagt til grunn at administrasjonsboet ble regulert av konkursloven regler. Lagmannsretten har bare foretatt visse korrekte analogislutninger fra konkursrettens system. I dette tilfelle er et tilsvarende utleggsforbud som man finner i konkursloven §17, knyttet til en disposisjon fra Fram Management AS' side, nemlig det faktum at selskapet anmeldte sitt krav til administrasjonsboet og mottok dividende. Dette må være tilstrekkelig til at man taper retten til enkeltforfølgning. Det vises til Huser: Gjeldsforhandling og konkurs, Bind II side 52.
Det bestrides at lagmannsrettens kjennelse lider av mangelfulle grunner.
Thomas Blystad og Wilhelm P Blystad har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 1. juli 1993 stadfestes.
2. Fram Management AS dømmes til å betale Thomas og Wilhelm P Blystad saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsrettens kjennelse avgjør et kjæremål, og utvalgets kompetanse er da begrenset slik det følger av tvistemålsloven §404 jf tvangsfullbyrdelsesloven §2-12. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens lovtolkning og saksbehandling.
Lagmannsretten har lagt til grunn at det ved den private avvikling av Wilhelm Blystads insolvente bo skjedde salg av boets aktiva, herunder den aktuelle eiendom, gnr 169 bnr 53 i Ringerike, og at auksjonsutbyttet ble fordelt på vanlig måte mellom fordringshaverne, deriblant Fram Management AS, i form av dividende. Videre har lagmannsretten funnet at Fram Management AS etter forutsetningene for avviklingsordningen må være avskåret fra å søke dekning i den realiserte eiendom. Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse beror på lovtolkning. Etter omstendighetene kan utvalget heller ikke se at avgjørelsesgrunnene er utilstrekkelige. Lagmannsretten har åpenbart lagt til grunn at Fram Management AS gjennom konkludent atferd må anses å ha godtatt den private formuesavvikling som fant sted, så langt den rakk, selv om selskapet ikke ville frafalle den udekkede del av sitt krav. Lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete rettsanvendelse kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Utvalget finner at kjæremotpartene må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 5.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Fram Management AS til Thomas Blystad og Wilhelm P Blystad i fellesskap 5.000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.