Hopp til innhold

HR-1993-537-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-09-09
Publisert: HR-1993-00537k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01324 K - Høyesterett HR-1993-00537K , jnr 312/1993.
Parter: John Syljuåsen (advokat Geirr Jakobsen) mot Sparebanken NOR (advokat Kjell Eriksfallet).
Forfatter: Skåre, Aasland, Gussgard
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §404, §3


Sparebanken NOR begjærte 2 september 1992 utleggsforretning hos John Syljuåsen. Grunnlaget for begjæringen var gjeldsbrev utstedt av Parfymeri Madame AS v/Marit Syljuåsen 14 oktober 1986, stort kr 350.000,- hvor to personer, deriblant John Syljuåsen, hadde undertegnet som selvskyldnerkausjonister.

Namsmannen i Vardal tok 18 november 1992 utlegg i Syljuåsens ideelle halvpart av gnr 62 bnr 111 i Gjøvik.

Syljuåsen påklaget utleggsforretningen til Toten namsrett. Namsretten avsa 16 april 1993 kjennelse med slik slutning:

"1. Klage over utleggsforretning avholdt den 18. november 92 hos John Syljuåsen tas ikke til følge.

2. John Syljuåsen betaler til Sparebanken NOR, Oslo, saksomkostninger med kr 5.000,- - kronerfemtusen -.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."

John Syljuåsen påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 25 juni 1993 kjennelse med slik slutning:

"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler John Syljuåsen til Sparebanken NOR 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."

Saksforholdet for øvrig fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.

John Syljuåsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er i kjæremålet og i prosesskrift av 12 august 1993 vist til at den reelle debitor for det gjeldsbrev kausjonen gjaldt, ikke var Madame Parfymeri AS, men Marit Syljuåsen. Det er ytterligere vist til at Eidsivating lagmannsrett i kjæremålssak mellom Sparebanken NOR og Syljuåsens medkausjonist kom til at det ikke kunne gis adgang til inndrivelse uten søksmål mot denne når hoveddebitor var en annen enn angitt i gjeldsbrevet dersom ikke kausjonsforpliktelsen ellers fremstår som utvilsom. En slik innsigelse mot utleggsforretningen måtte lagmannsretten av eget tiltak ha plikt til å legge til grunn. Det er videre anført at lagmannsretten har tatt feil når den er kommet til at kausjonsfordringen ikke er foreldet og at kausjonsansvaret ikke er ugyldig pga bristende forutsetninger. Det er nedlagt slik påstand:

"1. Namsmannens utleggsforretning overfor John Syljuåsen av 18. november 92 oppheves.

2. John Syljuåsen tilkjennes erstatning for saksomkostninger for namsretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med tilsammen kr 10.500,- med tillegg av rettsgebyrer."

Sparebanken NOR har anført at kjæremålet gjelder et faktisk forhold som Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke kan prøve. Lagmannsretten har hverken rett eller plikt til å ta hensyn til et faktisk forhold som ikke er påberopt. Det er i kjæremålstilsvaret nedlagt slik påstand:

"Prinsipalt:

Kjæremålet avvises.

Subsidiært:

Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

I begge tilfelle:

Sparebanken NOR tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr 1.500,-."

Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og utvalgets kompetanse er derfor begrenset, jf tvistemålsloven §404. I det foreliggende tilfelle er kjæremålet angitt å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf §404 nr 2 og 3.

Saken knytter seg til et lån den kjærende parts datter tok opp for å overta og drive et parfymeri. I lånedokumentet er parfymeriet angitt å være drevet av et aksjeselskap. Noe aksjeselskap ble imidlertid ikke overtatt eller stiftet, og parfymeriet er blitt drevet med datteren som ansvarlig innehaver. Det er enighet om at hun er personlig ansvarlig for lånet.

Den kjærende part kausjonerte for lånet sammen med en annen. Banken begjærte utlegg hos begge kausjonister. Tvangsgrunnlaget er §3 nr 6 i den tidligere lov om tvangsfullbyrdelse.

I forhold til den annen av de to kausjonister avsa Eidsivating lagmannsrett 27 april 1993 kjennelse om at den utleggsforretning som var avholdt i forhold til henne skulle oppheves. Lagmannsretten bygget på at adgangen til tvangsinndrivelse uten søksmål måtte forutsette at kausjonsforpliktelsen fremsto som ubetinget i forhold til det gjeldsforhold som faktisk var etablert. Når hoveddebitor var en annen enn den som var angitt på gjeldsbrevet, kunne kreditor ikke gis anledning til inndrivelse uten søksmål med mindre kausjonsforpliktelsen likevel fremsto som utvilsom.

Denne kjennelse ble av den kjærende part trukket inn under saksforberedelsen for lagmannsretten i den foreliggende sak. Lagmannsretten la imidlertid til grunn at den tidligere kjennelse bare ble påberopt som støtte for den kjærende parts anførsler om at det forelå foreldelse og at kausjonsforpliktelsen var bortfalt på grunn av bristende forutsetninger ved bankens senere lån til datteren. Spørsmålet om forpliktelsen fremsto som utvilsom på grunn av at datteren ble personlig ansvarlig for lånet ble derfor ikke drøftet.

Utvalget er enig med lagmannsretten i at den kjærende parts anførsler i kjæremålet til lagmannsretten og i prosesskrift 8 juni 1993, må forstås på den måte lagmannsretten la til grunn. Det var heller ikke grunn for lagmannsretten til å ta dette spørsmål opp av eget tiltak. I denne forbindelse kan bemerkes at det fra den kjærende parts side ikke fremkom anførsler som kunne tilsi at datterens unnlatelse av å stifte et aksjeselskap skulle kunne ha betydning for hans forpliktelse.

Utvalget er enig i den lovtolking lagmannsretten legger til grunn i spørsmålet om foreldelse. Spørsmålet om bristende forutsetninger knyttet til den senere opplåning kan utvalget ikke prøve.

Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger med 1.500 kroner.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler John Syljuåsen til Sparebanken NOR 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.