HR-1993-538-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-09 |
| Publisert: | HR-1993-00538k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00896 K - Høyesterett HR-1993-00538K , jnr 343/1993. |
| Parter: | A hjelpeintervenient: B (advokat Bjørn Soltvedt) mot Enebakk kommune. |
| Forfatter: | Aasland, Gussgard, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §75, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §8-4, §404 |
Saken gjelder spørsmålet om en begjæring om tvangssalg skal tas til følge.
Den 17 desember 1991 ble på begjæring av kommunekassereren i Enebakk holdt utpantningsforretning hos A, og det ble tatt utlegg i, blant annet, en Honda motorsykkel 1986-modell med registreringsnummer DH-4665. Motorsykkelen var registrert på A.
Den 5 juni 1992 begjærte kommunekassereren tvangssalg av motorsykkelen. Etter å ha foretatt nærmere undersøkelser vedrørende eierforholdet, besluttet namsmannen ikke å fremme auksjonen.
Kommunekassereren klaget namsrettens beslutning inn for Indre Follo namsrett som den 15 februar 1993 avsa kjennelse med slik slutning for så vidt gjelder tvistegjenstanden:
"2. Begjæring om tvangsauksjon over Honda motorsykkel, 1986-modell, reg. nr. DH 4665, datert 5. juni 1992, tas til følge.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
A påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som den 10 mai 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"Namsrettens kjennelse stadfestes i den utstrekning den er påkjært."
Saksforholdet for øvrig og partenes tidligere anførsler fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og B har erklært hjelpeintervensjon under henvisning til tvistemålsloven §75.
A og B er samboere. De er representert ved samme prosessfullmektig, advokat Bjørn Soltvedt, og de har i hovedsak anført:
Lagmannsretten har begått feil i saksbehandlingen ved at kravene til sakens opplysning ikke er behørig ivaretatt. B - som hevder å være rette eier av motorsykkelen - er ikke varslet om saken og har således ikke fått anledning til å dokumentere sin eiendomsrett. Sakens materielle side er dermed ikke blitt tilstrekkelig opplyst, og denne feilen kan ha vært bestemmende for avgjørelsens innhold.
Det anføres som en saksbehandlingsfeil at tvangsfullbyrdelsesloven §8-4 ikke er iakttatt ved at begjæringen om tvangssalg ikke har vært rettet mot den som har eiendomsretten og besittelsen.
Det tilbys bevis for Bs eiendomsrett i form av vitneforklaringer og dokumentasjon for Cs uttak av bank.
Subsidiært anføres at det er feil rettsanvendelse når retten har tatt begjæringen om tvangssalg til følge til tross for den betydelige usikkerhet som hefter ved spørsmålet om A er rette eier av motorsykkelen.
A og B har nedlagt slik felles prinsipal påstand:
"1. Lagmannsrettens avgjørelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
2. B tilkjennes sakens omkostninger."
Subsidiært har de nedlagt slik påstand:
"1. Begjæringen om tvangssalg av Honda motorsykkel med kjennetegn DH-4665 tas ikke til følge.
2. B tilkjennes sakens omkostninger."
Kommunekassereren i Enebakk har i tilsvar hovedsakelig vist til tilsvaret til lagmannsretten. Fra tilsvaret hitsettes:
"Det er A som har ført saken for sin samboer. I all korrespondanse med oss om denne saken er det han som har skrevet og undertegnet.
Det er en god stund siden A og B flyttet fra ...veien 9 på Flateby da huset ble solgt på tvangsauksjon. Ny adresse er ikke meldt folkeregisteret, og postkontoret på Flateby kan opplyse at de har fått beskjed om at all post til samboerparet skal oppbevares til det blir hentet.
Enebakk kommune har ingen tillit til at forklaringen om lån til kjøp av sykkelen er korrekt."
Kommunekassereren i Enebakk har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens avgjørelse fastholdes.
2. B betaler sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalget kan da bare prøve saksbehandlingen for lagmannsretten og den lovtolkning som ligger til grunn for avgjørelsen, jf tvistemålsloven §404. Saksbehandlingen for namsretten kan utvalget ikke prøve.
Det hevdes å foreligge saksbehandlingsfeil ved at B ikke ble varslet om saken og således ikke ble gitt anledning til å dokumentere sin eiendomsrett. Dette hevdes å være en tilsidesettelse av regelen i tvangsfullbyrdelsesloven §8-4 om at begjæring om tvangssalg av løsøre skal rettes mot eieren og besitteren, og videre hevdes det også å være en tilsidesettelse av rettens plikt til å sørge for sakens opplysning. Til dette bemerker utvalget at B og A er samboere, og kjæremålserklæringen til lagmannsretten bærer, selv om den bare er underskrevet av A, klart preg av å være avgitt i forståelse med B. Uansett om det skulle påligge lagmannsretten en plikt til å påse at B var kjent med saken - et spørsmål som for øvrig må avgjøres på grunnlag av tvangsfullbyrdelsesloven av 1915, idet begjæringen om tvangsauksjon ble inngitt før den nye lov trådte i kraft - kan det således ikke sees å foreligge noen feil i lagmannsrettens saksbehandling på dette punkt. Utvalget kan etter omstendighetene heller ikke se at lagmannsretten hadde foranledning til å innhente ytterligere opplysninger og bevis av eget tiltak.
De øvrige anførsler i kjæremålet knytter seg til lagmannsrettens bevisvurdering og konkrete rettsanvendelse, som utvalget ikke kan prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Enebakk kommune har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Kommunen har ikke hatt prosessfullmektig, og det er inngitt ett kort prosesskrift til utvalget. Utgangspunktet er at en part bare under særlige omstendigheter kan få tilkjent saksomkostninger for eget arbeid med saken, og utvalget finner at saksomkostninger ikke kan tilkjennes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.