HR-1993-55-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-28 |
| Publisert: | HR-1993-00055k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 55 K/1993, jnr 457/1992. |
| Parter: | Trygve Fjeld mot Den Nordenfjelske Bykredittforening (Advokat John B. Mork v/advokatfullmektig Jorunn Skjoldvor Foss). |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Lund |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §110, Tvistemålsloven (1915) §156, §106, §111, §112, §113, §118, §119, §120, §121, §369, §373, §384, §97, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §139, §155, §158, §162, §22 |
Nord-Troms namsrett avsa den 18 mai 1992 kjennelse med slik slutning:
"Bud avgitt av Den Nordenfjelske Bykredittforening, Trondheim med kr 1.520.000,- på 1. gangs tvangsauksjon over eiendommen gnr. 119 bnr. 795 i Tromsø, stadfestes.
Auksjonsomkostningene settes til kr 3720,-."
Slutningen er senere rettet i medhold av tvistemålsloven §156 slik at "Den Nordenfjelske Bykredittforening, Trondheim" er erstattet med "Sparebanken Nord-Norge, Tromsø". Den saksøkte ved tvangsauksjonen var Kristine Mack. Trygve Fjeld påkjærte namsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett, og i kjæremålet erklærte han "for sikkerhets skyld subsidiært anke".
Trygve Fjeld opplyste i kjæremålet/anken at eiendommen som saken gjelder ved endring av ektepakt er overført fra Kristine Macks særeie til Trygve Fjelds særeie pr 16 mai 1992, og at han for øvrig er personlig ansvarlig for samtlige panteheftelser. Ved et senere prosesskrift bekreftet Trygve Fjeld at hensikten var å anvende anke. Som kjæremålsmotpart/ankemotpart var bare oppført Den Nordenfjelske Bykredittforening.
Hålogaland lagmannsrett avsa den 9 oktober kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet/anken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Trygve Fjeld 1500 - ettusenfemhundre - kroner til Den Nordenfjelske Bykredittforening innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen."
Lagmannsrettens begrunnelse for avvisningen var at rettsmiddelet mot stadfestelse av tvangsauksjonsbud er anke. Anken ble avvist fordi det ikke i rett tid var fremsatt innvending mot stadfestelsen, jf tvangsfullbyrdelsesloven §162, jf tvistemålsloven §373 første ledd nr 1.
Saksforholdet for øvrig fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Trygve Fjeld har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet er Sparebanken NordNorge v/styrets formann oppført som kjæremålsmotpart nr 2. Som begrunnelse for ikke å ha trukket inn Sparebanken Nord-Norge på et tidligere tidspunkt oppgis at i henhold til namsrettens opprinnelige kjennelse var det Den Nordenfjelske Bykredittforening som hadde fått stadfestet budet. Den kjærende part fikk først den 16 oktober 1992 oversendt en rettet rettsbok. Rettelsen var ikke datert. Den kjærende part har opplyst at han har innlevert en ankeerklæring datert 8 desember 1992 hvor Sparebanken Nord-Norge er gjort til motpart og en begjæring om oppreisning for fristforsømmelse datert 9 desember 1992. Videre opplyses at Sparebanken Nord-Norge - vel vitende om at det ikke foreligger noen rettskraftig avgjørelse i saken - har betalt fullt oppgjør til Den Nordenfjelske Bykredittforening. Den Nordenfjelske Bykredittforening har ikke lengere rettslig interesse i saken, og saken bør derfor fortsette mot Sparebanken Nord-Norge alene.
Den kjærende part har hovedsakelig anført:
Saksøkeren var ikke lovlig representert ved auksjonen. Saksøkeren hadde gitt lensmannen fullmakt til å møte ved auksjonen, og lensmannen hadde transportert fullmakten videre til sin lensmannsfullmektig. Lensmannen var namsmann. Han styrte auksjonen og kunne da ikke gi fullmakten til å representere saksøkeren videre til en underordnet, jf tvangsfullbyrdelsesloven §139 tredje ledd, jf også habilitetsreglene i tvangsfullbyrdelsesloven §22 med henvisning til domstolloven §110, §111, §112 og §113 og §118, §119, §120 og §121, §110 med videre henvisning til §106 nr 1-6. Dette er en saksbehandlingsfeil som medførte at namsretten ex officio skulle ha nektet stadfestelse, jf tvangsfullbyrdelsesloven §155 nr 2.
Det gjøres videre gjeldende at den rettsbok som brukes ved tvangsauksjoner - og som er utarbeidet med standard setninger som er lagt inn på data - ikke stemmer overens med det som i virkeligheten foregår på tvangsauksjonsmøter. Namsmannen er således ikke villig til å motta innsigelser mot budet før det eventuelt foreligger en antagelse.
Den kjærende part hadde i tide fremmet innsigelser mot stadfestelse av budet på det grunnlag at dette var for lavt i forhold til gangbar pris, jf tvangsfullbyrdelsesloven §158 første ledd, jf brev av 3 mai 1992 til lensmannen i Tromsø som - til tross for at namsmannen har opplyst at brevet er videresendt sammen med sakens dokumenter til namsretten - ikke var mottatt i namsretten før kjennelsen om stadfestelse ble avsagt. Den omstendighet at brevet er forsvunnet, enten hos namsmannen eller hos namsretten, er en feil som må føre til opphevelse. Det er også en feil når lagmannsretten konstaterer at "Brevet kan ikke naturlig oppfattes som noen innvending mot stadfestelse".
Det er en feil i saksbehandlingen at saksøkte ikke ble orientert om at budet var antatt.
Det anføres endelig at det er en feil når lagmannsretten konkluderer med at de påpekte saksbehandlingsfeil "under ingen omstendigheter kunne ført frem i realiteten".
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt.
Namsrettens stadfestelse oppheves.
Subsidiært.
Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 9. oktober 1992 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.
I begge tilfelle:
Kjærende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Den Nordenfjelske Bykredittforening har tatt til motmæle og i det hovedsakelige anført:
Den kjærende part har ikke i rett tid fremmet innsigelser mot stadfestelseskjennelsen eller den måten namsmannen gjennomførte tvangsauksjonen på.
Anførslen om at kjæremålsmotparten ikke var lovlig representert under auksjonen er ikke tidligere påberopt. Det er ikke tale om uteblivelse når kjæremålsmotparten er representert ved sin fullmektig, Hans H Øyan. Fullmaktsforholdet var i tråd med en langvarig praksis ved namsmyndighetene. Den kjærende part var kjent med Øyans virke ved Tromsø lensmannskontor, og han burde ha gjort sine inhabilitetsinnsigelser gjeldende på tvangsauksjonen.
Dersom retten allikevel skulle komme til at det er begått saksbehandlingsfeil, har disse ikke virket bestemmende på avgjørelsens innhold, jf tvistemålsloven §384.
Den Nordenfjelske Bykredittforening har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt: Nord-Troms namsretts kjennelse i sak nr 1108/92 C stadfestes.
2. Subsidiært: Kjæremålet forkastes.
3. I begge tilfeller:
Trygve Fjeld dømmes til å betale sakens omkostninger."
Da Sparebanken Nord-Norge ikke har vært motpart ved behandlingen for lagmannsretten, har lagmannsretten ikke forkynt kjæremålet for Sparebanken Nord-Norge.
Den kjærende part har i sitt prosesskrift av 5 januar 1993 imøtegått anførselen om at han på auksjonen burde ha fremmet innsigelse mot at lensmannsbetjent Hans H Øyan møtte med fullmakt for saksøkeren. Den kjærende part gjør gjeldende at han nok kjente til Øyans stilling, men han var ikke kjent med at Øyans fullmakt var avledet av namsmannens fullmakt, og dette fremgikk heller ikke av auksjonsprotokollen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Den kjærende part har i hovedsak gjort gjeldende at lagmannsrettens forståelse av Trygve Fjelds brev til namsmannen av 3 mai 1992 er uriktig, samt at saksøkeren ikke var lovlig representert ved tvangsauksjonen eller at namsmannen var inhabil. Slik denne sak ligger an finner ikke utvalget å kunne ta stilling til anførslene, men antar at lagmannsrettens kjennelse må oppheves fordi partsforholdet ved en feil fra lagmannsrettens side ikke er brakt i orden.
Ved anke over en stadfestelseskjennelse foreligger nødvendig prosessfellesskap mellom saksøkeren og tvangsauksjonskjøperen. Trygve Fjeld rettet anken bare mot saksøkeren Den Nordenfjelske Bykredittforening. Lagmannsretten peker i sin kjennelse på at det var en feil når ikke auksjonskjøperen Sparebanken Nord-Norge var gjort til ankemotpart, og at Fjeld derfor "skulle vært gitt anledning til å rette feilen i henhold til tvistemålsloven §369, jf §97." Slik anledning ble imidlertid ikke gitt ham, og Sparebanken Nord-Norge ble ikke trukket inn som motpart forut for lagmannsrettens avgjørelse. Utvalget finner at lagmannsretten derved begikk en saksbehandlingsfeil som medfører at kjennelsen blir å oppheve.
Den kjærende part har krevet seg tilkjent saksomkostninger. Etter omstendighetene tas kravet ikke til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsretten kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.