HR-1993-559-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-16 |
| Publisert: | HR-1993-00559k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1993-00031 K - Høyesterett HR-1993-00559K , jnr 276/1993. |
| Parter: | A og B (advokat Terje Olaussen) mot Elcon Finans AS (advokat Kjell Heggvoll). |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §179, §404, Domstolloven (1915) §153 |
Trondheim namsrett avsa 15 september 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. Bud, stort kr 1.000.000,-, avgitt av Elcon Finans A/S ved 2. gangs tvangsauksjon over gnr. 20, bnr. 8 i Trondheim kommune tilhørende B og A, stadfestes.
2. Utenfor kjøpesummen skal kjøperen betale saksøker kr 27.095,- til dekning av auksjonsomkostningene og saksøkers omkostninger ved inndriving av kravet."
Ved ankeerklæring (feilaktig kalt kjæremål) av 23 november 1992 påanket A og B kjennelsen til Frostating lagmannsrett. Da de av namsretten ble gjort oppmerksom på at ankefristen var oversittet, begjærte de oppreisning for oversittelse av fristen.
Namsretten avsa 15 desember 1992 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om oppreisning tas ikke til følge."
A og B påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett som 24 mai 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Trondheim namsretts kjennelse av 15. desember 1992 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler B og A en for begge og begge for en til Advokatfirmaet Notar AS v/advokat Kjell Heggvoll 1.000,- - kroner ettusen 00/100 innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
A og B har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har drøftet om det i denne saken foreligger særlige omstendigheter som taler for oppreisning.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Begjæringen om oppreisning for fristoverskridelsen tas til følge.
2. Elcon Finans AS tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 4.000,- inkl. domstolenes gebyrer."
Elcon Finans AS har anført at lagmannsretten har vurdert dette og har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. A og B tilpliktes å betale Elcon Finans AS's omkostninger med kr 1.200,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål og utvalgets kompetanse er derfor begrenset, jf tvistemålsloven §404. I det foreliggende tilfelle gjelder kjæremålet lagmannsrettens saksbehandling - mangelfulle kjennelsesgrunner.
Namsretten la til grunn at det ikke forelå forsettlig fristoversittelse, men fant at det ikke forelå særlige omstendigheter som tilsa at oppreisning ble gitt. I tilsvaret til lagmannsretten ble anført at fristoversittelsen var forsettlig og at namsrettens vurdering under enhver omstendighet var riktig.
I lagmannsrettens kjennelse sies det:
"Avgjørende for spørsmålet om det skal gis oppreisning mot oversittelse av ankefristen vil være om det foreligger særlige omstendigheter som taler for oppreisning og forsømmelse ikke er forsettlig, jf domstolsloven §153 første ledd i. f.
Namsrettens meddelelse om ankefristens utgangspunkt og lengde, er så klar og tydelig at den vanskelig kan misforstås. Det er spesielt angitt at fristen begynner å løpe fra avsigelsen av kjennelsen. Under disse omstendigheter kan A/B ikke høres med at de var ukjent med fristene etter sivilprosessen og tvangsfullbyrdelsesloven. Hvis de hadde vært i den minste tvil om dette, burde de ha rettet en henvendelse til namsrettens kontor, slik namsretten har opplyst om i forkynnelsesbrevet."
Etter utvalgets mening er det uklart hvordan dette er ment. Sammenholdt med det lagmannsretten sier forut for det som er gjengitt om at ankefristen var klart angitt på forkynnelsesbrevet, og på bakgrunn av at spørsmålet om forsettlig fristoversittelse var reist, kan de utsagn som er gjengitt tolkes slik at forsettlig fristoversittelse forelå, og at det for så vidt ikke var nødvendig å komme inn på den kjærende parts argumentasjon for at det forelå særlige omstendigheter. I så fall er det uklart om lagmannsretten har bygget på riktig forståelse av forsettsbegrepet. Utvalget er på denne bakgrunn kommet til at kjennelsen bør oppheves.
Spørsmålet om saksomkostninger bør utstå, jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår, jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.