HR-1993-560-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-16 |
| Publisert: | HR-1993-00560k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1993-00276 K - Høyesterett HR-1993-00560K , jnr 296/1993. |
| Parter: | Bjarne Jacobsen mot 1) Kjeld Hanssen m.fl (17 parter). |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404 |
Saken gjelder oppreisning for oversittelse av ankefrist.
Jordskiftesak nr 4/88 for Ofoten jordskifterett ble avsluttet i rettsmøte 13 november 1992. Vedtaket ble forkynt for Bjarne Jacobsen 27 november 1992. Ved brev poststemplet 7 desember 1992 påkjærte Bjarne Jacobsen jordskifterettens vedtak til Hålogaland lagmannsrett. Ved brev av 10 desember 1992 ga jordskifteretten Jacobsen orientering om at riktig rettsmiddel er anke til jordskifteoverretten. Jacobsen oversendte deretter "tillegg til kjæremålserklæring" til Hålogaland lagmannsrett, hvor han hevder at saken hører under Hålogaland lagmannsrett og ikke under jordskifteretten. Hålogaland lagmannsrett avviste kjæremålet 5 mars 1993, under henvisning til at anke til jordskifteretten var riktig rettsmiddel. Den 23 mars 1993 påanket Jacobsen vedtaket i jordskiftesak 4/88 til jordskifteretten. Ankefristen løp ut den 27 januar 1993, noe Ofoten jordskifterett gjorde ham oppmerksom på ved brev av 30 mars.
Bjarne Jacobsen begjærte oppreisning for oversittelse av ankefrist 17 april 1993. Ved Ofoten jordskifteretts kjennelse av 30 april ble begjæringen avvist. Jacobsen påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett, som ikke tok oppreisningsbegjæringen til følge, jf kjennelse avsagt 2 juni 1993.
Lagmannsrettens kjennelse er påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Saken står i samme stilling for Høyesteretts kjæremålsutvalg som for lagmannsretten. Om saksforholdet og grunnlaget for kjæremålet vises til jordskifterettens og lagmannsrettens kjennelser. Kjæremotpartene er orientert om at kjæremålet er sendt Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf tvistemålsloven §404. Den kjærende part har ikke anført noe som utvalget kan prøve etter nevnte bestemmelse. Kjæremålet må derfor avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.