HR-1993-571-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-23 |
| Publisert: | HR-1993-00571k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1992-00753 K - Høyesterett HR-1993-00571K , jnr 336/1993. |
| Parter: | ANS Stortorvet 9 (advokat Pål Eriksrud) mot J L Carlsen AS (advokat Steinar Sørlie). |
| Forfatter: | Aasland, Gussgard, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Husleieloven (1939) §14, §27, §51 |
Ved stevning av 5 september 1991 til Larvik byrett gikk selskapene ANS Stortorvet 9, Oslo, ANS Torvalmenning 14, Bergen og ANS Storgaten 6/8, Drammen til søksmål mot J L Carlsen AS med krav om betaling av leie, felleskostnader og markedsføringsbidrag. I tilsvaret fra J L Carlsen AS ble kravene bestridt, og J L Carlsen AS gikk til motsøksmål mot ANS Stortorvet 9 med krav om erstatning som følge av tap ved ombygging.
Byretten avsa 1 juli 1992 dom med slik domsslutning:
"Domsslutning - hovedsøksmålet:
1. J.L.Carlsen dømmes til å betale ANS Stortorvet 9 til dekning av felleskostnader kr 224.158,-, kronertohundreogtjuefiretusenetthundreogfemtiåtte -.
2. J.L.Carlsen dømmes til å betale ANS Torvalmenningen 14 til dekning av strømutgifter kr 30.000,-, - kronertrettitusen -.
3. J.L.Carlsen frifinnes for alle øvrige krav.
4. Partene bærer selv sine omkostninger.
5. Oppfyllelsesfristen for pkt 1 og 2 settes til 14 dager fra denne doms forkynnelse.
Domsslutning motsøksmålet:
1. ANS Stortorvet 9 dømmes til å betale J.L.Carlsen kr 1.424.809,- - kronerenmillionfirehundreogtjuefiretusenåttehundreogni -.
2. ANS Stortorvet 9 dømmes til å betale J.L.Carlsen 18 % rente av kr 1.170.651,- kronerenmillionetthundreogsyttisekshundreogfemtien -, regnet fra 2. februar 1991 og til betaling skjer.
3. Partene bærer selv sine omkostninger.
4. Oppfyllelsesfristen for pkt 1 og 2 settes til 14 dager fra denne doms forkynnelse."
Dommen ble forkynt for selskapenes prosessfullmektig den 3 juli 1992. Ved ankeerklæring av 2 september 1992 påanket selskapene dommen til Agder lagmannsrett. I lagmannsrettens brev av 30 mars 1993 reiste lagmannsretten spørsmål om og i tilfelle i hvilken grad dette var et tvistemål om husleieforhold, jf ankefristen på 14 dager i husleiesaker. Selskapene anførte i prosesskrift av 30 april 1993 at sakene ikke var husleiesaker. I tilfelle lagmannsretten skulle komme til at ankefristen var 14 dager, ble det begjært oppreisning for fristoversittelsen, jf domstolloven §153.
Lagmannsretten avsa 13 juli 1993 kjennelse som for ANS Stortorvet 9 hadde slik slutning:
"1.1. Anken fra ANS Stortorvet 9, Oslo, avvises.
1.2. Begjæringen om oppreisning fra ANS Stortorvet 9, Oslo, tas ikke til følge.
1.3. ANS Stortorvet 9, Oslo, pålegges innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å erstatte J.L. Carlsen AS sakens omkostninger for lagmannsretten med 2.000 - totusen - kroner."
ANS Stortorvet 9 har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har tatt feil når den har kommet til at samtlige av de krav som foreligger i denne sak er av en slik karakter at ankefristen i husleieloven §51 får anvendelse.
Motsøksmålet omfatter blant annet et regulært erstatningskrav for skader på varelageret foretatt av entrepenør under ombygging av lokalet, og dette kravet har således intet med leiekontrakten å gjøre. I hovedsøksmålet er det videre inngått helt særskilte avtaler med J L Carlsen AS både om dekning av ryddeutgifter før åpning av lokalet og markedsføringsutgifter. Eventuelle uoverensstemmelser vedrørende disse avtaler skal ikke vurderes i lys av husleieloven. På bakgrunn av dette er det anført at det er de ordinære ankefrister som vil komme til anvendelse.
Subsidiært er det anført at oppreisning må gis, jf domstolloven §153. Tatt i betraktning at det i denne sak foreligger krav som overhodet ikke er basert på leiekontrakten, men tvert i mot på særskilte avtaler og de generelle erstatningsregler, vil det bli hevdet at det verken kan legges den ankende part eller prosessfullmektigen til last at man la til grunn de ordinære ankefrister og ikke de særskilte frister i husleieloven. Det foreligger også særlige omstendigheter som taler for oppreisning ved at de angjeldende krav isolert sett ikke hører inn under husleieloven regler.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt
1. Agder lagmannsretts kjennelse om avvisning av anken oppheves.
Subsidiært
2. ANS Stortorvet 9 gis oppreisning for fristoversittelse av ankefristen.
3. ANS Stortorvet 9 tilkjennes saksomkostninger."
J L Carlsen AS har anført at kravet i hovedsøksmålet utvilsomt er å anse som tvistemål om leieforhold. Dette gjelder også krav på dekning av utgifter til rydding og markedsføring i forbindelse med ombygging. Disse kravene har sitt utspring i leieforholdet mellom partene, og det vil si at det også er en klar sammenheng mellom leieforholdet og denne del av kravet. Også kravet i motsøksmålet må anses som tvistemål om leieforhold. Grunnlaget er blant annet leiekontrakten mellom partene og dessuten husleieloven §14 sammenholdt med §27. Grunnlaget for å rette kravet mot utleieren er nettopp ansvaret vedkommende har som utleier.
Fristoversittelsen kan legges den kjærende part eller prosessfullmektigen til last. Det foreligger heller ikke særlige omstendigheter som taler for oppreisning. Tvistepunktene er ikke perifere til leieforholdet.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. ANS Stortorvet 9 tilpliktes å betale sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder en avgjørelse truffet av lagmannsretten i første instans, og utvalget har derfor full kompetanse.
Utvalget er enig med lagmannsretten i at de krav anken gjelder, må anses for å skrive seg fra husleieforhold. Dette er klart og ubestridt for så vidt gjelder leiekravet, men må også gjelde for de øvrige krav. Kravene om dekning av ryddeutgifter og markedsføringsutgifter er - selv om de hevdes å bygge på særskilt avtale - rettet mot kjæremotparten i egenskap av leietaker. Erstatningskravet fra kjæremotparten i anledning av ombyggingen gjelder på tilsvarende måte ansvar som den kjærende part skal ha pådratt seg overfor leietakeren i egenskap av utleier.
Videre er utvalget enig med lagmannsretten i at forsømmelsen av å erklære anke i tide kan legges parten eller prosessfullmektigen til last, og i at det ikke foreligger særlige omstendigheter som taler for å gi oppreisning mot forsømmelsen, jf domstolloven §153. Praksis i saker om oppreisning for oversittelse av den særskilte ankefrist i husleieloven har vært streng, og i den foreliggende sak ligger iallfall leiekravet, som er en vesentlig del av ankegjenstanden, sentralt innenfor det området fristregelen omfatter.
Lagmannsrettens kjennelse må således stadfestes, idet utvalget også er enig i omkostningsavgjørelsen. Kjæremotpartens påstand om saksomkostninger for kjæremålsutvalget må tas til følge, og beløpet settes til kr 2.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler ANS Stortorvet 9 til J L Carlsen AS 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.