HR-1993-58-K

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1993-01-28
Publisert:	HR-1993-00058k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr 58 K/1993, jnr 27/1993.
Parter:	Y mot 1. X 2. Staten v/Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet.
Forfatter:	Aasland, Dolva, Lund
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §404, Ekteskapsloven (1918) §35

Y og X inngikk ekteskap i Å kirke 12 august 1989. Paret har ett fellesbarn født ...... 1990.

I stevning innkommet Æ byrett 12 august 1992 krevde Y at ekteskapet skulle omstøtes etter ekteskapsloven §35 punktene 1, 2 og 6 eller eventuelt at vielsen mellom partene ble kjent ugyldig. Det ble dessuten reist krav om at ekteskapet skulle slettes fra kirkebøkene.

Æ byrett avsa 19 august 1992 kjennelse med slik slutning:

"Saken avvises."

Av byrettens premisser fremgår at retten fant at stevningen i realiteten kun gjaldt omstøtelse, og at fristene for omstøtelse i de aktuelle lovbestemmelser var oversittet.

Y påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 26 november 1992 avsa kjennelse med slik slutning:

"Byrettens kjennelse stadfestes."

Det nærmere saksforhold framgår av de avsagte kjennelser. Y har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har begått feil ved saksbehandlingen. Lagmannsretten har ikke erkjent mottakelse av Ys brev av 2 november 1992, og det framgår heller ikke av kjennelsen at innholdet har vært kjent for lagmannsretten. Når han skriver noe såvidt alvorlig som at han vil ta sitt eget liv, burde lagmannsretten ihvertfall ha omtalt forholdet i sin kjennelse.

Den kjærende part hevder ikke at byrettens og lagmannsrettens avgjørelser er basert på uriktig anvendelse av gjeldende lov, men at de aktuelle lovbestemmelser strider mot fundamentale rettsprinsipper. Skal en vielse være ugjenkallelig, må det opplyses om dette på forhånd. Separasjon er ikke et akseptabelt alternativ fordi det da vil bli stående at han har lovet livsvarig troskap og deretter gått fra sitt ord.

Han viser for øvrig til sine tidligere anførsler for byrett og lagmannsrett.

Det er nedlagt slik påstand:

"Prinsipalt:

Ekteskapet mellom X og Y kjennes ugyldig.

Subsidiært:

Ekteskapet omstøtes.

Atter subsidiært:

Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til Gulating lagmannsrett til ny behandling."

Kjæremålet er forkynt for kjæremålsmotpartene, men de har ikke inngitt tilsvar.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalget har da den begrensete kompetansen som følger av tvistemålsloven §404.

Kjæremålet retter seg for det første mot lagmannsrettens saksbehandling, jf §404 nr 2. Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har begått noen saksbehandlingsfeil.

Etter kjæremålsutvalgets syn kan heller ikke den kjærende parts anførsler om at den ordning som er fulgt, strider mot fundamentale rettsprinsipper, gis medhold.

Kjæremålet må etter dette forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.