HR-1993-60-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-28 |
| Publisert: | HR-1993-00060k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-år ???- 00505 A - Høyesterett lnr 60 K/1993, jnr 45/1993. |
| Parter: | Y mot X (advokat Snorre Torgrimsby). |
| Forfatter: | Aasland, Dolva, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder krav om avskjæring av bevis. Under saksforberedelsen for Eidsivating lagmannsrett i ankesak om foreldreansvar og daglig omsorg for barn, har Y fremsatt påstand om at de sakkyndiges erklæringer må tas ut av saken. I særdeleshet gjelder dette erklæringen fra den ene sakkyndige, psykolog B. Den andre sakkyndigerklæring er utarbeidet av psykolog A.
Eidsivating lagmannsrett avsa 11 januar 1992 kjennelse med slik slutning:
"Ys begjæring om at As og Bs sakkyndigerklæringer skal avskjæres som bevis, tas ikke til følge."
Y har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fra kjæremålet hitsettes:
"Det er nettopp for å gi domstolen(e) et bedre avgjørelsesgrunnlag i spørsmålene om foreldreansvar, daglig omsorg og samvær at psykolograpportene må avskjæres som bevis! Det er en stor fare for rettssikkerheten dersom domstolen ukritisk og uten nyanser anser disse sakkyndigerklæringer som monopol på sannheten. Man skal huske på at det fra en rekke hold er sterke innvendinger mot en slik bruk m.h.t. sakkyndiges faglige og moralske standard. ....
Hva angår psykolog Bs rapport er denne åpnet for behandling hos den norske psykologforening. ....
Min sønns beste er ikke tjent med de overgrep som slike rapporter blir avstedkommet som alibi for domstolen.
Denne sak må ses fra de ulike synsvinkler m.h.t. barnets beste! Andre synspunkter er langt på vei dokumentert, ikke udokumentert som psykologpratet!
Saken må ikke utsettes!"
Y har ikke nedlagt noen påstand i kjæremålet. Det må imidlertid oppfattes dithen at han fastholder sin påstand om at de avgitte sakkyndigerklæringer må avskjæres som bevis i ankesaken.
X har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er korrekt såvel i resultat som i begrunnelse. Hun har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Kjæremålsmotparten krever seg tilkjent saksomkostninger for kjæremålet med kr 500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålsutvalget har full kompetanse ved behandlingen av kjæremålet.
Utvalget er enig med lagmannsretten og tiltrer dens begrunnelse. Lagmannsrettens kjennelse må derfor stadfestes.
Kjæremålet har ikke ført fram, og den kjærende part må da erstatte kjæremålsmotparten hennes saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Beløpet settes til 500,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Y til X 500,- - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.