HR-1993-612-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-07 |
| Publisert: | HR-1993-00612k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1993-00322 K - Høyesterett HR-1993-00612K , jnr 393/1993. |
| Parter: | X (advokat Kirsti Høegh Bjørneset) mot Y (advokat Tom Medalen). |
| Forfatter: | Christiansen, Sinding-Larsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180 |
Kjæremålet gjelder midlertidig avgjørelse i sak om daglig omsorg.
X og Y giftet seg i 1974. De fikk fellesbarna D, født xx.xx.1977 og S, født xx.xx.1983.
Sommeren 1988 flyttet mor fra den felles boligen. Hun reiste sak om separasjon, foreldreansvar m m i januar 1989. Det ble avsagt deldom på separasjon 21 februar 1989. Partene var enige om å forhandle seg frem til en løsning når det gjaldt de øvrige spørsmålene. 17 mars 1989 inngikk partene en avtale om at D skulle bo hos far og S hos mor. Av praktiske grunner ble begge barna boende hos moren fra sommeren 1989 frem til faren hadde bygd ferdig sitt nye hus i desember 1989.
Forholdet mellom moren og D utviklet seg negativt, og det ble etter hvert slutt på samvær mellom dem. Samværsordningen mellom Y og S fungerte bra frem til årsskiftet 1991-92. Mor stilte da krav om at samvær mellom far og sønn skulle foregå i Å hvor hun og S bodde, ikke i Ø hvor far nå bodde med sin samboer og dennes sønn.
Y tok ut stevning 9 oktober 1992 med krav om å få overta den daglige omsorgen for S. Ved Z herredsretts dom 28 april 1993 ble han tilkjent daglig omsorg for S, mens moren fikk en nærmere spesifisert samværsrett.
X anket dommen til Æ lagmannsrett. Y innga tilsvar og krevde samtidig midlertidig avgjørelse i spørsmålet om daglig omsorg.
Æ lagmannsrett avsa kjennelse om midlertidig omsorg 22 juli 1993 med slik slutning:
"1. Y skal fra 12. august 1993 og inntil hovedsaken er rettskraftig avgjort ha den daglige omsorg for sønnen S, født xx.xx.1983.
2. S skal fra 12. august 1993 og inntil hovedsaken er rettskraftig avgjort ha slikt samvær med sin mor:
a Annenhver helg fra fredag kl 1600/1800 til søndag kl 1800/2000.
b Annenhver julehøytid fra 22. desember til 29. desember og annenhver påske fra tirsdag før skjærtorsdag til tirsdag etter 2. påskedag. I de år S ikke har samvær med mor i julen skal han ha samvær med mor i nyttårshelgen av tilsvarende varighet.
c Tre uker i sommerferien og en uke i vinterferien.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
X har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun anfører at lagmannsretten tar feil når den finner at flest argumenter taler for at S skal bo fast hos faren. Hun fremhever som et vesentlig nytt moment i saken at samværsordningen mellom faren og S nå fungerer bra. Moren vil gjøre sitt ytterste for at de også i fremtiden skal ha et nært og godt forhold. X uttrykker frykt for at S, i likhet med sin søster, kan utvikle et dårlig forhold til mor dersom han blir boende i Ø.
X ber i kjæremålet om at det blir gitt oppsettende virkning. Lagmannsretten har i brev 9 august 1993 besluttet ikke å ta begjæringen til følge.
X har nedlagt slik påstand:
"1. X skal ha den daglige omsorg for S, født xx.xx.1983, inntil hovedsaken er rettskraftig avgjort.
2. S skal, inntil hovedsaken er rettskraftig avgjort, ha slikt samvær med sin far:
a) Annenhver helg fra fredag kl. 16.00/18.00 til søndag kl. 18.00/20.00.
b) Annenhver julehøytid fra 22. desember - 29. desember og annenhver påske fra tirsdag før skjærtorsdag til tirsdag etter 2. påskedag. I de år S ikke har samvær med far i julen skal han ha samvær med far i nyttårshelgen av tilsvarende varighet."
Y gjør gjeldende at X ikke har brakt nye momenter inn i saken. Anførslene om at samværet mellom far og sønn fungerte godt etter herredsrettens dom, er imøtegått. Det nye som har skjedd, er imidlertid at S flyttet til sin far 12 august 1993, at han har begynt på skole i Ø, og at han har funnet seg godt til rette i hjemmesituasjonen, skolesituasjonen og nærmiljøet ellers.
Y har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Y tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det har full kompetanse i saken. Utvalget er enig i den begrunnelse lagmannsretten har gitt for sin avgjørelse. I tillegg kommer at S etter avgjørelsen har flyttet til sin far, og at hovedforhandling for lagmannsetten er berammet til 15-17 november 1993. Lagmannsrettens kjenelse blir etter dette å stadfeste.
Morens kjæremål ble inngitt før gutten flyttet. Etter omstendighetene finner utvalget at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for utvalget, jf tvistemålsloven §180 første ledd i f.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
Saksomkostninger for utvalget tilkjennes ikke.