HR-1993-62-A - Rt-1993-390
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-04-16 |
| Publisert: | HR-1993-00062-A - Rt-1993-390 (164-93) |
| Stikkord: | Legemsbeskadigelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-00062 A, snr 55/1993. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr). |
| Forfatter: | Gjølstad, Skåre, Halvorsen, Gussgard, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, §257, §258, §54, Fengselsloven (1958) §41, Løsgjengerloven (1900) §17, §147, §230, §255, §291, §326, §333, §350, §394, §52, §62, §63 |
Dommer Gjølstad: Sarpsborg byrett avsa 28 januar 1993 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1952, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr §232; straffeloven §258, jfr §257; straffeloven §255 første ledd, 1. straffalt; straffeloven §147 første ledd; straffeloven §291; straffeloven §326 første ledd, nr 2; straffeloven §333; straffeloven §350 første ledd; straffeloven §394 første ledd; og løsgjengerloven §17, sammenholdt med straffeloven §62, §63 annet ledd og §230, til en fellesstraff med Eidsivating lagmannsretts dom av 26. august 1987, jfr fengselsloven §41, jfr straffeloven §54, nr 3, av fengsel i 3 - tre - år. Til fradrag i straffen kommer 92 - nittito - dager for utholdt varetekt."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har anket over straffutmålingen som han finner vesentlig for streng. Det gjøres særlig gjeldende at det ikke burde vært avsagt fellesdom, jf fengselsloven §41 sammenholdt med straffeloven §54 nr 3, når dette medfører en så vidt lang fengselsstraff.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Domfelte er straffedømt en rekke ganger tidligere for bl a vinningsforbrytelser og vold. Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 26 august 1987 ble han dømt for forsettlig drap til fengsel i 8 år. Han ble innsatt til soning i 1987. Den 31 desember 1991 ble han prøveløslatt med en reststraff på 2 år og 244 dager. Prøvetiden ble satt til 3 år.
Domfellelsen nå omfatter for det første en del forhold begått i mars 1992. Det dreier seg særlig om vinningsforbrytelser, bl a et grovt tyveri, og om forulemping av offentlige tjenestemenn og forstyrrelse av den alminnelige fred og orden. Alvorligst er imidlertid en legemsbeskadigelse som fant sted i november 1992. Domfelte slo fornærmede flere ganger i hodet med en trestokk som brukt som slagvåpen ble ansett som et særlig farlig redskap. Fornærmede ble påført et stort kutt over øyet, som måtte sys med flere sting, og flere hevelser i ansiktet. Byretten har karakterisert handlingen som uprovosert og ukontrollert vold. Jeg er enig i dette.
Når en domfelt i prøvetiden etter soning av dom gjør seg skyldig i en ikke ubetydelig forbrytelse av samme karakter, ligger det i utgangspunktet an til fellesstraff. Ellers vil det ikke være noen realitet i grunnvilkåret om at den prøveløslatte skal avholde seg fra nye straffbare handlinger i prøvetiden.
Slik forholdene er i dette tilfellet, er jeg likevel blitt stående ved at det bør avsies særskilt dom. Det er særegne trekk ved den nye voldsforbrytelsen. Den skjedde - slik byrettens dom viser - i et helt spesielt miljø og var foranlediget av at fornærmede noen måneder tidligere hadde slått ut domfeltes fortenner. Som byretten også peker på, blir domfelte stadig minnet om de utslåtte fortennene når han ser seg selv i speilet. Fornærmede har heller ikke ønsket påtale av forholdet. Når disse omstendigheter ved voldshandlingen ses i sammenheng med at det dreier seg om en ualminnelig lang reststraff etter lang tids soning, vil det etter min mening være en uforholdsmessig reaksjon å idømme fellesstraff.
Jeg nevner at bestemmelsen i straffeloven §52 nr 3 om maksimum 120 dager ubetinget fengsel stenger for fellesdom i form av deldom, noe som ellers hadde vært en naturlig reaksjon slik forholdene i denne saken ligger an. Under enhver omstendighet må det idømmes ubetinget fengselsstraff av lengre varighet.
Etter en samlet vurdering finner jeg at straffen for de forhold som omfattes av byrettens dom - særlig hensett til at det blant annet dreier seg om gjentatt, alvorlig vold - bør settes til ubetinget fengsel i 1 år og 3 måneder. Dette er i samsvar med aktors subsidiære påstand for byretten.
Ved en feil er varetektsfradraget av byretten satt til 92 dager istedenfor 98 dager. Domfelte har etter domsavsigelsen sittet varetektsfengslet ytterligere 78 dager. Han tilkommer etter dette varetektsfradrag med til sammen 176 dager.
Når det avsies særskilt dom for de nye forholdene, må det utformes ny domskonklusjon.
Jeg stemmer for denne dom:
A, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 første straffalternativ jf §232, §258 jf §257, §255 første ledd første straffalternativ, §147 første ledd, §291, §326 første ledd nr 2, §333, §350 første ledd, §394 første ledd og løsgjengerloven §17, sammenholdt med straffeloven §62, §63 annet ledd og §230. Straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder som særskilt dom, jf fengselsloven §41 jf straffeloven §54 nr 3. I straffen fragår i alt 176 - etthundreogsyttiseks - dager for varetektsfengsel.