HR-1993-638-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-14 |
| Publisert: | HR-1993-00638k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02032 K - Høyesterett HR-1993-00638K , jnr 401/1993. |
| Parter: | Y (advokat Hans-Jørgen Andersen) mot X (advokat Mildred Bjørnsen). |
| Forfatter: | Christiansen, Sinding-Larsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Barneloven (1981) §38 |
Saken gjelder spørsmålet om en dom om foreldreansvar og daglig omsorg skal gis foregrepet tvangskraft.
Y og X giftet seg i Brasil 26 oktober 1984. Sammen har de sønnen S1 født xx.xx.1986. Moren har dessuten to særkullsbarn, S2 og D på 12 og 13 år.
Moren flyttet ut av partenes felles bolig i oktober 1992. Alle tre barna ble igjen hos Y. Moren reiste sak i februar 1993 med krav om separasjon, foreldreansvar for S1, oppfostringsbidrag for sønnen og bruksrett til den tidligere felles bolig. Under saksforberedende møte nedla hun påstand om midlertidig avgjørelse om separasjon, bruksrett til boligen og daglig omsorg.
Oslo byrett avsa kjennelse 26 april 1993 om midlertidig separasjon. Begjæringen om midlertidig bruksrett til boligen og om daglig omsorg ble ikke tatt til følge.
Oslo byrett avsa så dom 28 juni 1993 med slik slutning:
"1. X og Y separeres.
2. X og Y får delt foreldreansvar for sønnen S1 født xx.xx.86, men slik at X får den daglige omsorgen.
3. X tilkjennes oppfostringsbidrag etter minstesats.
4. Hver av partene dekker sine kostnader."
Etter begjæring fra X ble det samtidig avsagt kjennelse med slik slutning:
"Dommen gis foregrepet tvangskraft vedrørende overføring av den daglige omsorgen til X innen 1. august 93, jfr. barneloven §38 første ledd, 2. pkt."
Y påkjærte kjennelsen til Æ lagmannsrett som avsa kjennelse 6 september 1993 med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Y betaler 1.500 - ettusenfemhundre - kroner i saksomkostninger til X innen 2 - to - uker etter at kjennelsen er forkynt."
Saksforholdet ellers fremgår av byrettens og lagmannsrettens avgjørelser.
Y har anket byrettens dom til Æ lagmannsrett og begjært midlertidig avgjørelse om daglig omsorg for S1. Han har videre i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse om foregrepet tvangskraft til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I kjæremålet anføres det at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil som må føre til opphevelse. Retten har lagt til grunn at alle tre barna nå har flyttet til sin mor. Dette medfører ikke riktighet og fremgår ikke av opplysningene i saken. Både S1 og S2 bor hos Y.
Y ber om at kjæremålet gis oppsettende virkning. Videre ber han kjæremålsutvalget vurdere om begjæringen om midlertidig avgjørelse, fremsatt sammen med anken, bør behandles først, slik at det videre kjæremålet i saken om foregrepet tvangskraft stilles i bero.
Y har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse i sak nr. 93-02032 K oppheves og henvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
2. Y tilkjennes saksomkostninger i anledning det videre kjæremål med kr 1.500,-."
I tilsvaret bekrefter X at det er oppstått en misforståelse når lagmannsretten har antatt at S1 bor hos moren. Selv om Oslo byretts dom er gitt foregrepet tvangskraft, har far ikke latt S1 flytte til moren. S2 flyttet imidlertid til sin mor først i august, men fra midten av september har Y beholdt også ham hos seg. For øvrig anføres at lagmannsrettens avgjørelse er riktig, og at det er viktig at S1 blir overført til mor snarest mulig.
X har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 6. september 93 stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger med kr 1.200,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §404. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling, jf §404 nr 2.
I sine premisser bemerker lagmannsretten blant annet:
"Slik saken er opplyst legger lagmannsretten til grunn at alle tre barna - også fellesbarnet S1 - nå er flyttet til moren..."
Det må anses på det rene at lagmannsretten ikke hadde noe grunnlag for å anta at S1 var flyttet. Det fremgikk således ikke noe om dette i partenes anførsler for lagmannsretten, og partene er enige om at lagmannsretten har bygget på et uriktig faktum.
Kjæremålsutvalget finner at det foreligger en saksbehandlingsfeil når lagmannsretten har bygget på en faktisk forutsetning som savner grunnlag i de opplysninger som forelå for lagmannsretten. Feilen kan ha hatt betydning for resultatet, og lagmannsrettens kjennelse må derfor bli å oppheve.
Kjæremålsutvalget finner at saksomkostninger for kjæremålsutvalget etter omstendighetene ikke bør tilkjennes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.