Hopp til innhold

HR-1993-644-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-10-14
Publisert: HR-1993-00644k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Salten skifterett nr 327/93 - Hålogaland lagmannsrett LH-1993-00401 K - Høyesterett HR-1993-00644K , jnr 406/1993.
Parter: Fjordland Eiendom A/S (advokat Gunnar Johnsen) mot Den norske Bank (advokat Nils Aga) Fjordland Eiendom A/S, dets konkursbo (advokat Carl Lund).
Forfatter: Christiansen, Sinding-Larsen, Aasland
Lovhenvisninger: Konkursloven (1984) §63, §64, Tvistemålsloven (1915) §404, §149


Saken gjelder åpning av konkurs etter konkursloven §63.

Den norske Bank begjærte 9 juli 1993 konkurs åpnet i boet til Fjordland Eiendom A/S på grunnlag av et krav på ca 1,35 millioner kroner. Banken har pant i eiendommen gnr 3 bnr 3 i Meløy kommune etter ca 2 millioner kroner til Statens Næringsdistriktsfond.

Salten skifterett fant at bankens pant i eiendommen ikke var betryggende pantesikret og avsa kjennelse 28 juli 1993 med slik slutning:

"Boet til Fjordland Eiendom A/S v/styreformann Torbjørn Johnsen tas under skifterettens behandling som konkursbo."

Fjordland Eiendom A/S påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som avsa kjennelse 2 september 1993 med slik slutning:

"1. Skifterettens kjennelse stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Fjordland Eiendom A/S til Den norske Bank A/S kr 1.000 - kronerettusen - og til Fjordland Eiendom A/S, dets konkursbo kr 1.000 - kronerettusen -, begge beløp innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."

Saksforholdet ellers fremgår av skifterettens og lagmannsrettens kjennelser.

Fjordland Eiendom A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten som skifteretten har anvendt konkursloven §64 første ledd nr 1 feil. Retten har stilt for strenge krav til hva som kan anses som "betryggende panterett". Retten har dessuten begått flere feil ved vurderingen. Den har sett bort fra verditaksten med en begrunnelse som er åpenbart feilaktig. Den har dessuten sett bort fra at leieinntektene er kommet panthaverne til gode og dermed reduserer det totale pantekrav. Retten har heller ikke tillagt den generelle rentenedgangen den betydning den må ha for pantesikkerhetens verdi. Det anføres at verdien av eiendommen er minst 4 millioner kroner, som er mer enn nok til å dekke alle krav i boet, sikrede og usikrede.

Fjordland Eiendom A/S har nedlagt slik påstand:

"1. Salten skifteretts kjennelse av 28. juli 93 i bo nr. 372/93 oppheves.

2. Prinsipalt: Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett.

Subsidiært: Hver av partene dekker sine omkostninger for lagmannsretten og Høyesterett."

Den norske Bank har fastholdt sine tidligere anførsler i saken og nedlagt slik påstand:

"1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse stadfestes.

2. Fjordland Eiendom AS tilpliktes å betale sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."

Fjordland Eiendom A/S, dets konkursbo, har anført at det ikke er feil ved lagmannsrettens kjennelse som skulle tilsi at den ble opphevet. Når det gjelder eiendommens verdi, henvises det til at den har vært forsøkt solgt i lang tid. På tvangsauksjon var høyeste bud 1 890.000 kroner, på det åpne marked er det tilbudt 3,1 millioner kroner. Det har ikke vært mulig å få en kjøpesum som dekker pantelånene.

Fjordland Eiendom A/S, dets konkursbo, har nedlagt slik påstand:

"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

2. Fjordland Eiendom A/S - dets konkursbo - v/bobestyrer advokat Carl Lund tilkjennes saksomkostninger."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er derfor begrenset slik det følger av tvistemålsloven §404 jf konkursloven §149 første ledd. Kjæremålserklæringen viser til tvistemålsloven §404 nr 3 og er begrunnet med at lagmannsretten har "anvendt konkursloven §64 første ledd nr. 1 feil". Utvalget kan imidlertid etter §404 nr 3 bare prøve om lagmannsretten har tolket loven uriktig, ikke den konkrete rettsanvendelse og den bevisbedømmelse som ligger til grunn for avgjørelsen. Den nærmere begrunnelse i kjæremålserklæringen viser at det er disse sider ved lagmannsrettens avgjørelsesgrunner den kjærende part angriper.

Kjæremålet blir således å avvise. Kjæremotpartene har påstått seg tilkjent saksomkostninger, som tilkjennes med 500 kroner til Den norske Bank og 1.000 kroner til konkursboet.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet avvises.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Fjordland Eiendom A/S til Den norske Bank 500 - femhundre - kroner og til Fjordland Eiendom A/S, dets konkursbo 1.000 - ettusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.