HR-1993-670-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-29 |
| Publisert: | HR-1993-00670k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Senja herredsrett nr 800/92 - Hålogaland lagmannsrett LH-1993-00287 K - Høyesterett HR-1993-00670K , jnr 349/1993. |
| Parter: | A (advokat Bjarne P Skutvik) mot 1) B 2) C (advokat Finn Kåre Brox). |
| Forfatter: | Hellesylt, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §419, §420, Tvistemålsloven (1915) §179, §412, §440 |
Kjæremålet gjelder i hovedsak spørsmålet om adgangen til å heve privat straffesak i medhold av straffeprosessloven §419.
A anla 12 januar 1993 privat straffesak for Senja herredsrett mot B og C, med krav om mortifikasjon av ærekrenkende utsagn. Jensen fremmet også krav om oppreisning og erstatning. Partene ble innkalt til saksforberedende møte 11 mai 1993, jfr straffeprosessloven §412 tredje ledd. Hverken A eller hans prosessfullmektig møtte, og B og C begjærte saken avvist. Senja herredsrett avsa samme dag under henvisning til straffeprosessloven §419 annet og tredje ledd kjennelse med slik slutning:
"1. Saken heves.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til B og C med kr 8.700 - kroner åttetusensyvhundre."
A påkjærte herredsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett, som avsa kjennelse 7 juli 1993 med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. A tilpliktes å erstatte B og C saksomkostninger for lagmannsretten med kroner 3.200 - tretusentohundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det hevdes å foreligge feil ved lagmannsrettens saksbehandling, ved at retten ikke har drøftet om hevning er en avgjørelse som etter sin art hører inn under hovedforhandlingen. Lagmannsretten burde ha omgjort herredsrettens avgjørelse i medhold av straffeprosessloven §420, eller hjemvist omgjøringsspørsmålet til herredsretten. Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Senja herredsretts kjennelse oppheves.
2. A tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett."
B og C har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig, og de imøtegår den kjærende parts anførsler. De har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. B og C tilkjennes saksomkostningene for Høyesterett."
For øvrig fremgår saksforholdet og grunnlaget for partenes påstander av lagmannsrettens kjennelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
I sin rettsmiddelbegjæring over herredsrettens kjennelse, som er stilet til lagmannsretten og betegnet som kjæremål, har den kjærende part avslutningsvis anført:
"Saksøker vil vise til bestemmelsen i Straffeprosessloven §420, og den kompetanse som tilkommer retten. Dette kjæremålet skal også betraktes som en begjæring etter denne bestemmelsen."
Ut fra dette finner utvalget å måtte legge til grunn at kjæremålserklæringen også inneholdt en begjæring om omgjøring av herredsrettens hevingskjennelse i medhold av straffeprosessloven §420. Denne begjæring skulle herredsretten uttrykkelig tatt standpunkt til før den eventuelt videresendte kjæremålet til lagmannsretten. Da dette ikke kan ses gjort, foreligger det her en saksbehandlingsfeil av herredsretten. Ut fra dette anser utvalget det etter omstendighetene som en feil ved lagmannsrettens saksbehandling at den ikke sendte dokumentene tilbake til herredsretten til avgjørelse av begjæringen om omgjøring. Da utvalget ikke kan legge til grunn at feilen ikke kan ha hatt betydning, må lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til herredsretten for behandling av spørsmålet om omgjøring av hevningskjennelsen i medhold av straffeprosessloven §420.
Spørsmålet om saksomkostninger finner utvalget bør utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum sammenholdt med straffeprosessloven §440.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til herredsretten til avgjørelse av begjæringen om omgjøring.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.