HR-1993-671-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-29 |
| Publisert: | HR-1993-00671k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00630 K - Høyesterett HR-1993-00671K , jnr 416/1993. |
| Parter: | Olaf Holmsen mot Oslo kommune (Kommuneadvokaten v/advokat Pål Dalene). |
| Forfatter: | Hellesylt, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §179 |
Kjæremålet gjelder krav om midlertidig forføyning i avskjedssak.
Olaf Holmsen ble den 5 juni 1992 avskjediget fra sin stilling som ambulansesjef i Oslo kommune. Holmsen reiste sak for Oslo byrett med påstand om at avskjeden skulle kjennes ugyldig, og at han skulle tilkjennes erstatning. Han krevde også gjeninntreden i stillingen under sakens behandling for domstolene.
Ved Oslo byretts dom av 20 november 1992 ble Oslo kommune frifunnet, og ved kjennelse av samme dag ble Olaf Holmsens krav om å gjeninntre i stillingen ikke tatt til følge.
Olaf Holmsen har påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Påstanden i anken omfatter, foruten krav om at avskjeden skal kjennes ugyldig, også krav om gjeninntreden i stillingen. Under ankeforberedelsen gjorde Holmsen gjeldende at påstanden vedrørende dette punkt skulle anses som kjæremål. Han begjærte samtidig oppreisning for fristoversittelse. Oslo byrett avsa kjennelse hvoretter oppreisning ikke ble gitt. Kjennelsen ble av Holmsen forgjeves påkjært til Eidsivating lagmannsrett og senere til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I Stevning, Begjæring om midlertidig forføyning, til Eidsivating lagmannsrett av 11 juni 1993 har Holmsen gjort gjeldende at stilling som ambulansesjef i Oslo kommune ikke kan besettes mens avskjedssaken pågår.
Det ble nedlagt slik endelig påstand:
"1. Oslo kommune avskjæres ved forføyning å foreta ansettelse i stillingen som ambulansesjef mens tvistesak vedrørende avskjedigelsen verserer for Domstolen.
2. Saksomkostningsspørsmålet utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
Etter muntlig forhandling avsa lagmannsretten 9 september 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om midlertidig forføyning forkastes.
2. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
Olaf Holmsen har i rett tid påkjært kjennelsens punkt 1 til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Holmsen, som mener at lagmannsrettens kjennelse er uriktig, har gjort gjeldende en rekke realitetsanførsler mot lagmannsrettens avgjørelse. Slik saken står for Høyesteretts kjæremålsutvalg finner utvalget ikke grunn til å gjengi disse.
Olaf Holmsen har nedlagt samme påstand som for lagmannsretten.
Oslo kommune gjør gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig, og slutter seg i det alt vesentlige til den begrunnelse som er gitt.
Videre anføres at etter at lagmannsretten behandlet begjæringen, foreligger et nytt faktum. Oslo kommune har nå tilsatt ny ambulansesjef som tiltrer 1 januar 1994. Den påstand som er nedlagt i kjæremålet lar seg etter dette ikke gjennomføre. Av dette alene følger at Olaf Holmsen ikke har rettslig interesse i å få midlertidig forføyning slik påstanden lyder, jf tvistemålsloven §54.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Oslo kommune tilkjennes omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 2.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at saken står i en annen stilling for utvalget enn for lagmannsretten, idet det er opplyst at kommunen nå har ansatt ny ambulansesjef som skal tiltre 1 januar 1994. Dermed foreligger det en situasjon som gjør kravet på forbud mot å ansette ny ambulansesjef uaktuelt. Den kjærende parts rettslige interesse etter påstanden i den midlertidige forføyning er ikke lenger til stede. Kjæremålet må da avvises.
Saksomkostningsspørsmålet bør utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.