HR-1993-68-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-14 |
| Publisert: | HR-1993-00068s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 68/1993, jnr. 1140/1992. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §28c, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs dom av 12 desember 1991 ble straffen for A, født xx.xx.1957, satt til 100 timers samfunnstjeneste.
Som følge av ulegitimerte fravær i tjenesten begjærte påtalemyndigheten den 3 juli 1992 forhørsrettens kjennelse for fullbyrdelse av den subsidiære fengselsstraff, jf straffeloven §28c.
Nordmøre forhørsrett avsa 15 juli 1992 kjennelse med slik slutning:
"Høyesteretts kjæremålsutvalgs dom av 12. desember 1991 mot A fullbyrdes med 65 dagers fengsel."
A påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett som 14 september 1992 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han mener at lagmannsretten ikke har tatt hensyn til at behandlingen i forhørsrett fant sted uten forsvarer og uten vitneførsel. Det skulle føres vitner på at telefonbeskjed ble gitt til X om sykdom. Senere glemte han å fornye sykemeldingen på grunn av psykisk ubalanse. Flere vitner kunne belyse hans tilstand på denne tiden, og han trengte juridisk hjelp til å få saken belyst fra en annen vinkel. Han mener at sorenskriveren har vist en sterkt negativ holdning til ham, og må anses inhabil.
Det er ikke lagt ned påstand i kjæremålserklæringen.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalget kan bare prøve om det er gjort feil i saksbehandlingen for lagmannsretten eller om lagmannsrettens kjennelse bygger på uriktig tolkning av en lovforskrift, jf straffeprosessloven §388 nr 2 og 3.
Lagmannsretten har - i likhet med forhørsretten - lagt til grunn at domfelte har brutt forutsetningene for samfunnstjenesten, idet han har hatt fravær fra tjenesten uten umiddelbart å gi beskjed og levere legeerklæring. Den har videre lagt til grunn at domfelte ikke hadde krav på forsvarer i forhørsretten. Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse bygger på uriktig lovtolkning, eller at det er feil i lagmannsrettens saksbehandling.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.