Hopp til innhold

HR-1993-681-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1993-11-04
Publisert: HR-1993-00681k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01641 A - Høyesterett HR-1993-00681K , jnr 421/1993.
Parter: Jan Øivind Tangen mot Landkreditt.
Forfatter: Hellesylt, Backer, Schei
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §360, §97


Drammen namsrett avsa 2 februar 1993 kjennelse med slik slutning:

"1. Bud avgitt på 2. gangs tvangsauksjon over eiendommen gnr. 38 bnr. 1 i Hurum, stort kr 1.790.000, av Sparebanken Nor, Region Oslo og Akershus, stadfestes.

2. Auksjonsomkostninger fastsettes til kr 8.620, og blir å dekke av kjøper i tillegg til budet."

Tvangsauksjonen var begjært av Landkreditt med Jan Øivind Tangen som saksøkt. Han påanket stadfestelseskjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Da lagmannsretten ble oppmerksom på at det var en feil at ikke anken også ble rettet mot Sparebanken Nor, ble det den 22 mars 1993 av lagmannsretten sendt et brev til hans oppgitte adresse (Røed gård, 1482 Tofte i Hurum) der han ble gitt frist til 7 april 1993 med å innsende rettet ankeerklæring. Henvendelsen ble ikke besvart, og lagmannsretten hadde heller ikke klart å få bragt oppholdsstedet på rene da det den 6 juli 1993 ble avsagt kjennelse med slik slutning:

"1. Anken avvises.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jan Øivind Tangen til Landkreditt 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse."

Kjennelsen ble sendt til Jan Øivind Tangen med forkynnelsesdato den 19 juli 1993. Jan Øivind Tangen har ved kjæremålserklæring av 10 august 1993 påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han ønsket å gjøre 28 juli 1993 gjeldende som forkynnelsesdato, da det var denne dag han hentet det rekommanderte brevet. Meldingen om rekommandert sending ble forlagt/hadde stukket seg inn i lokalavisen, og brevet ble hentet med det samme han var oppmerksom på det. Han har anført at han var bortreist ultimo mars og først kom hjem den 27 april 1993. Ellers vet naboene at han bor på gården. Han mener at kjennelsen må oppheves da den er fattet på sviktende/feilaktig grunnlag. Han ber om at saken fortsetter ved at han blir orientert av retten om fristberegninger.

Det er ikke lagt ned påstand i kjæremålserklæringen.

Landkreditt har anført at det må være Jan Øivind Tangens egen feil at lagmannsretten ikke kom i kontakt med han. Han har forsømt seg grovt når han som prosessfullmektig i sin egen ankesak ikke har holdt lagmannsretten underrettet om sin riktige og fullstendige adresse til enhver tid. Det er ellers påpekt at han allerede i fjor formelt ble utkastet fra eiendommen, og at han har erkjent at han ikke bodde på eiendommen. Han er ikke i perioden 1 januar 1993 til 1 august 1993 bosatt i Hurum. Han må etter egen forklaring ha mottatt brev den 27 april 1993 etter tilbakekomst, og han må ha vært utrolig passiv etter som han ikke henvendte seg til lagmannsretten straks.

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"1) Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 6. juli 1993, sak nr. 92-01641 A, om avvisning av anke fra Jan Øivind Tangen over Drammen namsretts stadfestelse den 8. februar 1992 av auksjonsbud kr 1.790.000, gitt av Sparebanken NOR, Region Oslo og Akershus, på 2. gangs tvangsauksjon den 8. januar 1992 over eiendommen Røed vestre, gnr. 38, bnr. 1 i Hurum, stadfestes.

2) Jan Øivind Tangen tilpliktes å betale alle offentlige omkostninger ved dette kjæremålet.

3) Landkreditt tilkjennes saksomkostninger for sitt arbeide med saken."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

Kjæremålet over lagmannsrettens avvisningskjennelse er erklært mer enn to uker etter det forkynnelsestidspunkt som var fastsatt i forbindelse med postforkynnelsen av kjennelsen. Ut fra det som Tangen har anført om årsaken til at han ikke kunne gjøre seg kjent med kjennelsen før på et senere tidspunkt, godtas kjæremålet imidlertid som erklært i tide, jf §8 i forskrift om postforkynning av 11 oktober 1985.

Kjæremålet gjelder spørsmålet om Tangen har fått den adgang til å rette en uforutsett feil ved anken til lagmannsretten som han har krav på etter tvistemålsloven §97 og §360 annet ledd. Avgjørende er her om lagmannsretten har gjort tilstrekkelig for å komme i kontakt med ham i tiden fra den mottok ankeerklæringen frem til avvisningskjennelsen ble avsagt 6 juli 1993. Sentralt står lagmannsrettens brev av 22 og 30 mars 1993 til Tangen, som ble sendt til hans oppgitte adresse, Røed gård. Det ble også sendt til en annen adresse som folkeregisteret oppga, og til slutt rettet henvendelse til lensmannen, som ikke var i stand til å oppspore Tangen. Kjæremålsutvalget mener at dette må være tilstrekkelig, og at Tangen ikke nå bør få ny frist etter tvistemålsloven §360 annet ledds annet punktum fordi "særlige grunner" taler for det.

Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.

Saksomkostninger tilkjennes for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1.500.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jan Øivind Tangen til Landkreditt 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.