HR-1993-685-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-04 |
| Publisert: | HR-1993-00685k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00615 K - Høyesterett HR-1993-00685K , jnr 440/1993. |
| Parter: | Arnco AS, dets konkursbo (advokat Jon D Bjerkem) mot NOR-Commuter AS (advokat Gunnar Øyhaugen). |
| Forfatter: | Hellesylt, Langvand, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §14-13, §14-2, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Saken gjelder begjæring om arrest.
På begjæring av Arnco AS, dets konkursbo, avsa Kristiansand namsrett den 6 april 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. På vegne av Arnco A/S ved dets konkursbo tas arrest i aktiva tilhørende NOR-Commuter A/S, Gyldenløvesgt. 4, 4600 Kristiansand, begrenset oppad til en verdi av kr 1.258.582,-.
2. Saksøker pålegges som vilkår for arresten å stille garanti for et beløp stort kr 100.000,-.
3. Saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
På begjæring av NOR-Commuter AS ble det avholdt muntlig forhandling i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §14-13, og Kristiansand namsrett avsa den 2 juli 1993 ny kjennelse med slik slutning:
"1. Kristiansand namsretts kjennelse av 6. april 1993 om arrest mot saksøkte NOR-Commuter A/S stadfestes, dog slik at arresten begrenses til å omfatte flyhangar på fornebu, Gnr 41, Bnr 143 i Bærum kommune.
2. Saksøkers sikkerhetsstillelse reduseres til kr 50.000,-.
3. Saksomkostningsspørsmålet utstår til avgjørelsen av hovedkravet."
Arnco AS, dets konkursbo, påkjærte namsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett og begjærte kjæremålet gitt oppsettende virkning. Kristiansand namsrett avsa den 12 juli 1993 kjennelse hvorved kjæremålet ble gitt oppsettende virkning hvilket innebar at den første kjennelse av 6 april 1993 ble gjort gjeldende inntil kjæremålet var avgjort. NOR-Commuter AS erklærte motkjæremål.
Agder lagmannsrett avsa den 20 september kjennelse med slik slutning:
"1. Kristiansand namsretts arrest av 6. april 1993 oppheves.
2. I saksomkostninger for namsretten betaler Arnco AS - dets konkursbo - til NOR-Commuter A/S kr 20.500,- - tjuetusenfemhundre - og i saksomkostninger for lagmannsretten kr 14 000,- - fjortentusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Arnco AS, dets konkursbo, har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og samtidig begjært at kjæremålet gis oppsettende virkning. Lagmannsretten har tatt begjæringen om oppsettende virkning til følge.
Saksforholdet og partenes tidligere anførsler fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Arnco AS, dets konkursbo, har i hovedsak anført:
Det gjøres gjeldende feil i lagmannsrettens saksbehandling samt i lagmannsrettens lovtolkning av tvangsfullbyrdelsesloven §14-2 første ledd.
Som feil i saksbehandlingen anføres at kjennelsen lider av mangelfull begrunnelse. Lagmannsrettens vurdering av om kjæremålsmotpartens forsøk på å gjøre motregning gjeldende er en sikringsgrunn i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §14-2 er så knapp at det ikke er mulig å prøve om retten har tolket loven riktig. Videre har lagmannsretten overhodet ikke drøftet den kjærende parts anførsel om at kjæremålsmotpartens leiekontrakt vedrørende selskapets leilighet i Niels Juels gate i Oslo viser at NOR-Commuter har foretatt ikke-forretningsmotiverte disposisjoner.
Som feil i tolkningen av tvangsfullbyrdelsesloven §14-2 første ledd anføres at det er en feil at lagmannsretten har lagt vekt på at den kjærende part ennå ikke har reist søksmål. Den kjærende part tilføyer her at grunnen til dette er at den kreditor som skulle finansiere den videre forfølgning mot NOR-Commuter AS, har gjort videre saksanlegg betinget av at kravet først blir sikret ved arrest. Videre er det en feil at lagmannsretten har vurdert holdbarheten av hvert enkelt argument i relasjon til loven krav om arrestgrunn, men ikke vurdert om den samlede adferd tilfredsstiller kravet til sikkerhetsgrunn. Det vises til Falkanger/ Flock/Waaler, Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer side 769.
Arnco AS, dets konkursbo, har nedlagt slik påstand:
"Agder lagmannsretts kjennelse i sak nr. 93-615 K oppheves."
NOR-Commuter AS har avgitt kjæremålstilsvar og i hovedsak anført:
Lagmannsretten har behandlet og begrunnet samtlige hovedtemaer som den kjærende part har reist i saken, og kjennelsen er ikke mangelfull. Forut for kjennelsen hadde lagmannsretten oppfordret partene til å gi en oppsummering av sine hovedanførsler i forhold til loven vilkår for arrest.
Lagmannsrettens begrunnelse viser klart at retten har forstått og anvendt tvangsfullbyrdelsesloven §14-2 første ledd riktig. Den konkrete rettsanvendelse kan Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke prøve. Den kjærende parts anførsler går i realiteten på uenighet i lagmannsrettens bevisbedømmelse/skjønn.
Når det gjelder inngåelsen av leiekontrakten vedrørende leiligheten i Niels Juels gate, så ble dette forhold ikke påberopt i den oppsummering som den kjærende part ga på oppfordring av lagmannsretten.
Lagmannsrettens "tilføyelse" av at det er påfallende at den kjærende part ennå ikke har gått til søksmål kan ikke karakteriseres som en fortolkningsfeil.
NOR-Commuter AS har nedlagt slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Arnco A/S - dets konkursbo - dømmes til å erstatte NOR-Commuter A/S saksomkostningene for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er derfor begrenset etter tvistemålsloven §404 nr 2 og nr 3 til å prøve om det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking.
Den kjærende part har, som det fremgår av referatet av anførslene, påberopt slike feil. Dels er det anført at kjennelsen er mangelfullt begrunnet og dels at det foreligger lovtolkingsfeil i forhold til tvangsfullbyrdelsesloven §14-2. Generelt vil kjæremålsutvalget bemerke at den kjærende part i stor bredde tar opp bevis- og vurderingsspørsmål. Det som anføres er bare i begrenset grad egnet til å belyse spørsmålet om lagmannsrettens kjennelsesgrunner er tilstrekkelige. I det vesentlige fremstår kjæremålet som et angrep på lagmannsrettens bevisbedømmelse og konrete vurderinger, som utvalget ikke kan prøve.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er mangelfulle på noen måte som kan tilsi opphevelse. Retten har vurdert spørsmålet om det er sannsynliggjort noen arrestgrunn og har trukket frem de momenter den mener er sentrale for vurderingen. Dette må i utgangspunktet være tilstrekkelig. Retten har vurdert motregningsinnsigelsene og Per Otto Arnesens befatning med selskapet og om det i disse forhold ligger en atferd som kan begrunne arrest. At retten ikke spesielt har gått inn på leiligheten i Niels Juels gate, tilsier ikke at kjennelsesgrunnene er mangelfulle.
Det har i høy grad formodningen mot seg at lagmannsretten ikke har vært oppmerksom på at den skulle foreta en totalvurdering av om de påberopte grunnlag tilfredstilte kravet til atferd etter tvangsfullbyrdelsesloven §14-2 første ledd. Det lagmannsretten skriver midt på side 8 i kjennelsen peker for øvrig direkte på en slik samlet vurdering.
Lagmannsrettens bemerkning om at det er påfallende at konkursboet ikke har reist sak, fremkommer etter at retten har trukket den konklusjon at det her ikke er sannsynliggjort fare for illojale disposisjoner. At momentet i særlig grad har vært motiverende for lagmannsretten, virker lite trolig. Men i den grad det er tillagt vekt, synes det å være ut fra en ren faktisk vurdering, og ikke ut fra en tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §14-2 første ledd.
Kjæremålet har vært forgjeves. Kjæremotparten har krevet seg tilkjent saksomkostninger. Kravet tas til følge og omkostningene settes til kr 4.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Arnco AS, dets konkursbo, til NOR-Commuter AS 4.000 - firetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.