HR-1993-708-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-18 |
| Publisert: | HR-1993-00708s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-??? - Høyesterett HR-1993-00708S , jnr. 93-00264. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §413, §388 |
Ved stevning av 21 april 1992 til Bergen byrett reiste A privat straffesak mot advokat B med påstand om straff, mortifikasjon, erstatning og oppreisning. I tilsvaret ba B om at A måtte stille sikkerhet, jf straffeprosessloven §413. Det ble holdt et saksforberedende møte den 14 desember 1992 hvor blant annet kravet om sikkerhetsstillelse ble behandlet.
Byretten traffødt xx.xx.1992 beslutning med slik slutning:
"A pålegges å stille sikkerhet for saksomkostninger han måtte bli pålagt å betale til saksøkte med kr 50.000,- - kronerfemtitusen -. Frist for sikkerhetsstillelse settes til 4 - fire - uker fra forkynnelse."
A påkjærte byrettens beslutning til Gulating lagmannsrett som 5 februar 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A kr 1.050,- - kronerettusenogfemti - til B. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen." A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §413 feil "og da uttrykket "nærliggende mulighet"." Hverken byretten eller lagmannsretten har foretatt noen vurdering av de enkelte uttalelser for å se om siktede kan føre sannhetsbevis.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens og byrettens kjennelser om sikkerhetsstillelse oppheves.
B dømmes til å betale saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 2000,- til A ."
B har anført at kjæremålet og saksanlegget må betraktes som grunnløst.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. B tilkjennes saksomkostninger med kr 350,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i straffeprosessloven §388. Kjæremålsutvalget kan således ikke prøve den konkrete lovanvendelse, men bare lagmannsrettens tolking av en lovforskrift.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten bygger på en uriktig forståelse av straffeprosessloven §413. Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Motpartens omkostningspåstand må tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjærmålsutvalg betaler A til B 350 -trehundreogfemtikroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.