HR-1993-759-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-12 |
| Publisert: | HR-1993-00759k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1993-00348 K - Høyesterett HR-1993-00759K , jnr 444/1993. |
| Parter: | A og B (advokat Terje Olaussen) mot Samvirkebanken AS (advokat Kristian Nordheim). |
| Forfatter: | Hellesylt, Langvand, Schei |
| Lovhenvisninger: | Dekningsloven (1984) §2-10, Tvistemålsloven (1915) §383, §404, Avtaleloven (1918) §36 |
Samvirkebanken AS begjærte 29 januar 1993 tvangsauksjon over B's eiendom gnr 96 bnr 50 i Trondheim. Tvangsgrunnlaget var gjeldsbrev utstedt av A 6 september 1989 og pantobligasjon utstedt av B, tinglyst 18 september 1989 til sikkerhet for lånet.
A og B reiste innsigelser mot begjæringen om tvangsauksjon og begjærte erstatningsbolig etter dekningsloven §2-10.
Trondheim namsrett avsa 7 mai 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Tvangsdekning av gnr. 96 bnr. 50 gjennomføres.
2. Tvangsdekningssalg kan bare gjennomføres om A og B skaffes tilfredsstillende erstatningsbolig.
3. Avgjørelsen om tvangssalg blir å tinglyse på gnr. 96 bnr. 50 i Trondheim.
4. Som medhjelper oppnevnes statsaut. eiendomsmegler Knut Andersen & Søn AS."
A og B påkjærte namsrettens kjennelse, for så vidt gjaldt spørsmålet om gjennomføring av tvangsdekningen til Frostating lagmannsrett.
Lagmannsretten avsa 23 september 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. Trondheim namsretts kjennelse av 7. mai 1993 pkt 1, 3 og 4 stadfestes. Kjennelsens pkt 2 oppheves.
2. A og B betaler in solidum til Samvirkebanken AS saksomkostninger for lagmannsretten med kr 7.200,- - kronersjutusentohundre 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
A og B har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har tolket avtaleloven §36 feil når den er kommet til at den pantsettelse B foretok var gyldig. Kjæremålet inneholder også på dette punkt et omfattende angrep på det faktum lagmannsretten har lagt til grunn. Det er videre anført at lagmannsretten har tolket dekningsloven §2-10 feil, idet avtalen i pantobligasjonen ikke er knyttet opp mot noen klar forfallsdato. I pantobligasjonen er forfall satt "etter avtale", og det gjøres gjeldende at obligasjonens beløp ikke kan inndrives fra bankens side uten en forutgående avtale med den kjærende part. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts kjennelse i sak 93-348 K oppheves.
2. Samvirkebanken v/styrets formann tilpliktes å betale sakens omkostninger for namsretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Samvirkebanken AS har vist til at Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke kan prøve lagmannsrettens bevisbedømmelse. Det er videre anført at lagmannsrettens tolkning av både avtaleloven §36 og dekningsloven §2-10 er korrekt. Samvirkebanken AS har nedlagt slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 23. september 1993 stadfestes.
2. A og B dømmes til å betale in solidum til Samvirkebanken AS saksomkostninger for kjæremålsutvalget med kr 2.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at dets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Utvalget kan prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling.
Den kjærende part har gjort gjeldende at det foreligger feil i lovtolkingen for så vidt gjelder avtaleloven §36 og dekningsloven §2-10.
Vedrørende avtaleloven §36 har lagmannsretten foretatt en konkret vurdering og trukket frem momenter den mener har betydning ved avgjørelsen. Utvalget kan ikke se at det foreligger noen uriktig lovtolking fra lagmannsrettens side. Den konkrete rettsanvendelsen kan ikke prøves.
Utvalget kan heller ikke se at det foreligger feil ved tolkingen av dekningsloven §2-10. Men lagmannsrettens avgjørelse må på dette punkt likevel oppheves på grunn av en saksbehandlingsfeil utvalget må tillegge virkning av eget tiltak.
Pkt 2 i slutningen i namsrettens kjennelse var:
"2. Tvangsdekningssalg kan bare gjennomføres om A og B skaffes tilfredsstillende erstatningsbolig."
Denne bestemmelsen var utelukkende til fordel for A og B og kan ikke anses angrepet ved kjæremålet til Frostating lagmannsrett. Samvirkebanken erklærte for dette punktet ikke motkjæremål. Avgjørelsen om erstatningsbolig ble ikke angrepet før umiddelbart før den muntlige forhandling i lagmannsretten. Hensett til dette kan Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke se at lagmannsretten hadde prosessuell adgang til å endre vilkåret om erstatningsbolig i de kjærende parters disfavør. Lagmannsrettens kjennelse må på dette punkt oppheves, jf tvistemålsloven §383 som etter praksis får tilsvarende anvendelse på kjæremålssaker.
Etter det resultat kjæremålsutvalget er kommet til, bør hver av partene bære sine egne omkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves for så vidt gjelder opphevelsen av pkt 2 i namsrettens kjennelse. For øvrig forkastes kjæremålet over pkt 1 i lagmannsrettens kjennelse.
Saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.