HR-1993-79-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-14 |
| Publisert: | HR-1993-00079s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 79/1993, jnr. 16/1993. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Dolva, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §174, §171, §184, §185, §240, §388 |
A, født xx.xx.1974, ble den 21 desember 1992 pågrepet og siktet av Vest-Agder politikammer for overtredelse av straffeloven §162 første jf femte ledd. Han er også av statsadvokatene i Agder den 19 november 1992 tiltalt for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf femte ledd m.v., og hovedforhandling er berammet til 28 januar 1993. Han ble begjært varetektsfengslet, og Mandal forhørsrett avsa 21 desember 1992 kjennelse med slik slutning:
"Siktede, A, pnr. 5. februar 1974, kan med hjemmel i straffeprosessloven §184, §185, §171 nr. 3, §174 første ledd, samt §240 holdes i fengslig forvaring inntil 28. januar 1993 med mindre politiet finner å kunne løslate ham tidligere.
Siktede underlegges samtidig brev- og besøkskontroll frem til og med 24. desember 1992, kl. 12.00."
A påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som 24 desember 1992 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §174 feil, jf straffeprosessloven §388 nr 3. Det fremgikk av kjæremålserklæringen til lagmannsretten at videre fengsling her innebærer et uforholdsmessig inngrep. Forhørsretten hadde ikke vært oppmerksom på at han var tilsagt en lønnet stilling i en bedrift som lager kanoer av plast. Dette var den eneste mulighet for ham til å komme i ordnede forhold. Han får nå visse stønadsbeløp fra sosialkontoret. Den lange fengslingen er særdeles hard når man tar dette faktum i betraktning. Det må være en feilaktig tolkning av straffeprosessloven §174 idet fengslingen i dette tilfellet utvilsomt må sies å innebære et uforholdsmessig inngrep.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"A løslates straks."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke: Kjæremålet er et videre kjæremål rettet mot lagmannsrettens lovtolking, jf straffeprosessloven §388 nr 3. Det anføres i kjæremålet at lagmannsretten har feiltolket vilkåret "uforholdsmessig inngrep" i straffeprosessloven §174 jf §184 annet ledd.
Kjæremålsutvalget finner at det som er anført i kjæremålet ikke gjelder lovtolkingen, men lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse, og den kan utvalget ikke overprøve.
Kjæremålet må derfor avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.