HR-1993-858-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-04-02 |
| Publisert: | HR-1993-00858s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-00858S , jnr 93-00343. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §258, Veitrafikkloven (1965) §31, §147, §257, §260, §28c, §326, §333, §62, §63, §22, §24, Straffeprosessloven (1981) §350, §99 |
Bergen forhørsrett avsa den 25 januar 1993 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1973, dømmes for 2 tilfeller av forbrytelse mot straffeloven §258 jfr. §257, forbrytelse mot straffeloven §147 første ledd jfr. annet ledd, tredje straffalternativ, 2 tilfeller av forbrytelse mot straffeloven §260 første ledd jfr. § tredje ledd, forseelse mot straffeloven §326 første ledd nr. 2, forseelse mot straffeloven §333, forseelse mot vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd jfr. §22 første ledd og forseelse mot vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 første ledd, 1. punktum, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder som fellesstraff med Høyesteretts Kjæremålsutvalgs dom av 6. mars 1992, jfr. straffeloven §28c annet ledd.
Ved soning tilkommer han fradrag i straffen med i alt 21 - tjueen - dager for utholdt varetektsfengsel."
Domfelte som var til stede ved domsavsigelsen, vedtok dommen, men har senere påanket den.
Anken er begrunnet med at påtalemyndighetens forslag til straff var fengsel i ni måneder, noe som også ble resultatet, og at saken da etter straffeprosessloven §99 ikke skulle ha vært pådømt i forhørsrett uten at domfelte hadde forsvarer. Forhørsretten har overhodet ikke tatt spørsmålet opp og har således heller ikke vurdert om det var grunnlag for å anvende unntaksbestemmelsen i annet punktum. Det fremheves i ankeerklæringen, som domfelte har satt opp ved hjelp av forsvarer, at domfelte bare er 19 år, og at han har ytterst vanskelig for å gjøre rede for seg i alle fall i rettslig sammenheng.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at forhørsrettens dom må oppheves, jf straffeprosessloven §350 første ledd. Det var en klar feil at forhørsretten pådømte saken uten forsvarer og uten å foreta en nærmere vurdering av om det var grunnlag for å fravike hovedregelen i §99. Feilen kan ha innvirket på dommens innhold.
Kjæremålsutvalget finner at det må ses bort fra domfeltes vedtakelse av dommmen. Det er nærliggende å anta at vedtakelsen hadde sammenheng med at domfelte ikke hadde anledning til å rådføre seg med forsvarer.
Slutning:
Forhørsrettens dom oppheves.