HR-1993-99-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-02-18 |
| Publisert: | HR-1993-00099k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1992-02406 K - Høyesterett HR-1993-00099K , jnr 483/1992. |
| Parter: | Hansine Spro. |
| Forfatter: | Røstad, Backer, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tinglysingsloven (1935) §18, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Ved begjæring av 11 mai 1992 til Fredrikstad byrett satte Hansine Spro frem krav om tinglysning av en erklæring på eiendommen gnr 112 bnr 11 i Onsøy i medhold av tinglysningsloven §18 annet ledd. Hjemmelsinnehaver til eiendommen var Hans Jacob Spro. Erklæringen bestred gyldigheten av skjøte på eiendommen, tinglyst 14 oktober 1982, fra Hansine Spro til Hans Jacob Spro. Hans Jacob Spro motsatte seg tinglysning av erklæringen.
Ved byrettens tinglysningsavgjørelse av 17 juli 1992 ble erklæringen nektet tinglyst. Hansine Spro påkjærte tinglysningsnektelsen til Eidsivating lagmannsrett som 16 oktober 1992 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Fredrikstad byretts tinglysningsnektelse av 17. juli 1992 stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Hansine Spro har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at såvel byrettens som lagmannsrettens avgjørelse er feilaktige. Retten tar hensyn til udokumenterte utsagn fra tidligere straffedømt person. Når skjøtet sammenholdes med Ellen Mikalsens forklaring til påtalemyndigheten, er det bevist at skjøtet aldri skulle ha vært tinglyst. Hun har heller ikke underskrevet skjøtet, men dette faktum blir rett og slett neglisjert.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1.
Prinsipalt:
Kjæremålsutvalget tar til følge Hansine Spros begjæring om tinglysing av Erklæring av 11.5.92.
Subsidiært:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
2. Kjæremålsmotparten betaler sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og tolking av en lovforskrift, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3.
Den kjærende part har ikke anført noe som kjæremålsutvalget etter loven kan prøve. Kjæremålet må derfor avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.