Hopp til innhold

HR-1994-100-A - Rt-1994-1674

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1994-10-17
Publisert: HR-1994-00100-A - Rt-1994-1674 (539-94) *
Stikkord: Sedelighetsforbrytelse, Incest, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: Agder lagmannsrett LA-1994-00168 M - Høyesterett HR-1994-00100 A, snr 97/1994.
Parter: Påtalemyndigheten (Aktor: Statsadvokat Per Halsbog) mot A (Forsvarer: Advokat Eilert Stang Lund).
Forfatter: Tjomsland, Hellesylt, Dolva, Aarbakke, Smith
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §195, §207, §62, §64, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5


Agder lagmannsrett avsa 6 april 1994 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1954, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §207 første ledd, 1. straffalternativ - sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §64, første ledd - til en straff av fengsel i 3 - tre - år, med fradrag av 2 - to - dager for utholdt varetekt.

2. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale til B kr 50000,- - femtitusenkroner - som erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art, jfr. skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3.

3. Saksomkostninger idømmes ikke."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens domsgrunner.

Domfelte har anket over straffutmålingen.

Jeg er kommet til at anken må forkastes.

A, som er 40 år gammel, er dømt for i tidsrommet 1983 til 1991 å ha hatt utuktig omgang med sin datter B, født xx.xx.1977. Den utuktige omgangen har blant annet omfattet at domfelte har kysset og slikket fornærmedes kjønnsorgan, at han har masturbert fornærmede og at han har fått henne til å onanere seg til sædavgang. Ved en anledning har han presset sin penis mot fornærmedes kjønnsorgan og gjort samleiebevegelser.

Det er her tale om en meget alvorlig sedelighetsforbrytelse begått overfor et lite barn. Forholdet pågikk over et langt tidsrom og begynte da datteren var 6 år. Jeg er enig med lagmannsretten i at det må anses som en skjerpende omstendighet at domfelte fortsatte å misbruke fornærmede etter at forholdet ved årsskiftet 1987-1988 ble kjent for fornærmedes mor og av henne tatt opp med domfelte.

Det fremgår av lagmannsrettens dom at domfeltes misbruk har ført til betydelige skadevirkninger for fornærmede. På bakgrunn av fremlagte utredninger og vitneprov fra leger og annet helsepersonell, uttaler lagmannsretten at "man står overfor en ung pike som har fått store deler av sin barndom og ungdomstid ødelagt".

Jeg kan på denne bakgrunn ikke se at det er noe misforhold mellom det straffbare forhold og den straff lagmannsretten har fastsatt, og jeg stemmer for denne kjennelse:

Anken forkastes.